Lucas 1 - Bíblia Online

Forasmuch as many have undertaken to draw up a relation concerning the matters fully believed among us, 
as those who from the beginning were eye-witnesses of and attendants on the Word have delivered them to us, 
it has seemed good to *me* also, accurately acquainted from the origin with all things, to write to thee with method, most excellent Theophilus, 
that thou mightest know the certainty of those things in which thou hast been instructed. 
There was in the days of Herod, the king of Judaea, a certain priest, by name Zacharias, of the course of Abia, and his wife of the daughters of Aaron, and her name Elizabeth. 
And they were both just before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless. 
And they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both advanced in years. 
And it came to pass, as he fulfilled his priestly service before God in the order of his course, 
it fell to him by lot, according to the custom of the priesthood, to enter into the temple of the Lord to burn incense. 
And all the multitude of the people were praying without at the hour of incense. 
And an angel of {the} Lord appeared to him, standing on the right of the altar of incense. 
And Zacharias was troubled, seeing {him}, and fear fell upon him. 
But the angel said to him, Fear not, Zacharias, because thy supplication has been heard, and thy wife Elizabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John. 
And he shall be to thee joy and rejoicing, and many shall rejoice at his birth. 
For he shall be great before {the} Lord, and he shall drink no wine nor strong drink; and he shall be filled with {the} Holy Spirit, even from his mother's womb. 
And many of the sons of Israel shall he turn to {the} Lord their God. 
And *he* shall go before him in {the} spirit and power of Elias, to turn hearts of fathers to children, and disobedient ones to {the} thoughts of just {men}, to make ready for {the} Lord a prepared people. 
And Zacharias said to the angel, How shall I know this, for *I* am an old man, and my wife advanced in years? 
And the angel answering, said to him, *I* am Gabriel, who stand before God, and I have been sent to speak to thee, and to bring these glad tidings to thee; 
and behold, thou shalt be silent and not able to speak, till the day in which these things shall take place, because thou hast not believed my words, the which shall be fulfilled in their time. 
And the people were awaiting Zacharias, and they wondered at his delaying in the temple. 
But when he came out he could not speak to them, and they recognised that he had seen a vision in the temple. And he was making signs to them, and continued dumb. 
And it came to pass, when the days of his service were completed, he departed to his house. 
Now after these days, Elizabeth his wife conceived, and hid herself five months, saying, 
Thus has {the} Lord done to me in {these} days in which he looked upon {me} to take away my reproach among men. 
But in the sixth month, the angel Gabriel was sent of God to a city of Galilee, of which {the} name {was} Nazareth, 
to a virgin betrothed to a man whose name {was} Joseph, of the house of David; and the virgin's name {was} Mary. 
And the angel came in to her, and said, Hail, {thou} favoured one! the Lord {is} with thee: {blessed art *thou* amongst women}. 
But she, {seeing} {the angel}, was troubled at his word, and reasoned in her mind what this salutation might be. 
And the angel said to her, Fear not, Mary, for thou hast found favour with God; 
and behold, thou shalt conceive in the womb and bear a son, and thou shalt call his name Jesus. 
*He* shall be great, and shall be called Son of {the} Highest; and {the} Lord God shall give him the throne of David his father; 
and he shall reign over the house of Jacob for the ages, and of his kingdom there shall not be an end. 
But Mary said to the angel, How shall this be, since I know not a man? 
And the angel answering said to her, {The} Holy Spirit shall come upon thee, and power of {the} Highest overshadow thee, wherefore the holy thing also which shall be born shall be called Son of God. 
And behold, Elizabeth, thy kinswoman, she also has conceived a son in her old age, and this is the sixth month to her that was called barren: 
for nothing shall be impossible with God. 
And Mary said, Behold the bondmaid of {the} Lord; be it to me according to thy word. And the angel departed from her. 
And Mary, rising up in those days, went into the hill country with haste, to a city of Judah, 
and entered into the house of Zacharias, and saluted Elizabeth. 
And it came to pass, as Elizabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elizabeth was filled with {the} Holy Spirit, 
and cried out with a loud voice and said, Blessed {art} *thou* amongst women, and blessed the fruit of thy womb. 
And whence {is} this to me, that the mother of my Lord should come to me? 
For behold, as the voice of thy salutation sounded in my ears, the babe leaped with joy in my womb. 
And blessed {is} she that has believed, for there shall be a fulfilment of the things spoken to her from {the} Lord. 
And Mary said, My soul magnifies the Lord, 
and my spirit has rejoiced in God my Saviour. 
For he has looked upon the low estate of his bondmaid; for behold, from henceforth all generations shall call me blessed. 
For the Mighty One has done to me great things, and holy {is} his name; 
and his mercy {is} to generations and generations to them that fear him. 
He has wrought strength with his arm; he has scattered haughty {ones} in the thought of their heart. 
He has put down rulers from thrones, and exalted the lowly. 
He has filled the hungry with good things, and sent away the rich empty. 
He has helped Israel his servant, in order to remember mercy, 
(as he spoke to our fathers,) to Abraham and to his seed for ever. 
And Mary abode with her about three months, and returned to her house. 
But the time was fulfilled for Elizabeth that she should bring forth, and she gave birth to a son. 
And her neighbours and kinsfolk heard that {the} Lord had magnified his mercy with her, and they rejoiced with her. 
And it came to pass on the eighth day they came to circumcise the child, and they called it after the name of his father, Zacharias. 
And his mother answering said, No; but he shall be called John. 
And they said to her, There is no one among thy kinsfolk who is called by this name. 
And they made signs to his father as to what he might wish it to be called. 
And having asked for a writing-table, he wrote saying, John is his name. And they all wondered. 
And his mouth was opened immediately, and his tongue, and he spake, blessing God. 
And fear came upon all who dwelt round about them; and in the whole hill-country of Judaea all these things were the subject of conversation. 
And all who heard them laid them up in their heart, saying, What then will this child be? And {the} Lord's hand was with him. 
And Zacharias his father was filled with {the} Holy Spirit, and prophesied, saying, 
Blessed be {the} Lord the God of Israel, because he has visited and wrought redemption for his people, 
and raised up a horn of deliverance for us in the house of David his servant; 
as he spoke by {the} mouth of his holy prophets, who have been since the world began; 
deliverance from our enemies and out of the hand of all who hate us; 
to fulfil mercy with our fathers and remember his holy covenant, 
{the} oath which he swore to Abraham our father, 
to give us, that, saved out of the hand of our enemies, we should serve him without fear 
in piety and righteousness before him all our days. 
And *thou*, child, shalt be called {the} prophet of {the} Highest; for thou shalt go before the face of {the} Lord to make ready his ways; 
to give knowledge of deliverance to his people by {the} remission of their sins 
on account of {the} bowels of mercy of our God; wherein {the} dayspring from on high has visited us, 
to shine upon them who were sitting in darkness and in {the} shadow of death, to guide our feet into {the} way of peace. 
-And the child grew and was strengthened in spirit; and he was in the deserts until the day of his shewing to Israel. 

Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, 
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, 
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, 
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i. 
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. 
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. 
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. 
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, 
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; 
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. 
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. 
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. 
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; 
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. 
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; 
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, 
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk. 
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene. 
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap; 
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid. 
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet. 
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum. 
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus. 
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene. 
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. 
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! 
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. 
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; 
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. 
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? 
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. 
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. 
For ingen ting er umulig for Gud. 
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne. 
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, 
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. 
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd 
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! 
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? 
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. 
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren. 
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, 
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, 
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, 
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, 
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; 
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; 
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. 
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu 
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. 
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus. 
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn, 
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne. 
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. 
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. 
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. 
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. 
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle. 
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud. 
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting, 
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham. 
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa: 
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det! 
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, 
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, 
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, 
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, 
den ed han svor Abraham, vår far, 
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt 
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. 
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier, 
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse 
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss, 
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. 
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel. 

Lucas 2

Veja também

7 versículos sobre perseverança para enfrentar momentos difíceis

Frases poderosas de Deus na Bíblia que vão ajudar você na sua vida