Lucas 11 - Bíblia Online

And it came to pass as he was in a certain place praying, when he ceased, one of his disciples said to him, Lord, teach us to pray, even as John also taught his disciples. 
And he said to them, When ye pray, say, Father, thy name be hallowed; thy kingdom come; 
give us our needed bread for each day; 
and remit us our sins, for we also remit to every one indebted to us; and lead us not into temptation. 
And he said to them, Who among you shall have a friend, and shall go to him at midnight and say to him, Friend, let me have three loaves, 
since a friend of mine on a journey is come to me, and I have nothing to set before him; 
and he within answering should say, Do not disturb me; the door is already shut, and my children are with me in bed; I cannot rise up to give {it} thee? 
-I say to you, Although he will not get up and give {them} to him because he is his friend, because of his shamelessness, at any rate, he will rise and give him as many as he wants. 
And *I* say to you, Ask, and it shall be given to you; seek, and ye shall find; knock, and it shall be opened to you. 
For every one that asks receives; and he that seeks finds; and to him that knocks it will be opened. 
But of whom of you that is a father shall a son ask bread, and {the father} shall give him a stone? or also a fish, and instead of a fish shall give him a serpent? 
or if also he shall ask an egg, shall give him a scorpion? 
If therefore *ye*, being evil, know how to give good gifts to your children, how much rather shall the Father who is of heaven give {the} Holy Spirit to them that ask him? 
And he was casting out a demon, and it was dumb; and it came to pass, the demon being gone out, the dumb {man} spoke. And the crowds wondered. 
But some from among them said, By Beelzebub the prince of the demons casts he out demons. 
And others tempting {him} sought from him a sign out of heaven. 
But *he*, knowing their thoughts, said to them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation: and a house set against a house falls; 
and if also Satan is divided against himself, how shall his kingdom subsist? because ye say that I cast out demons by Beelzebub. 
But if *I* by Beelzebub cast out demons, your sons-by whom do they cast {them} out? For this reason *they* shall be your judges. 
But if by the finger of God I cast out demons, then the kingdom of God is come upon you. 
When the strong {man} armed keeps his own house, his goods are in peace; 
but when the stronger than he coming upon {him} overcomes him, he takes away his panoply in which he trusted, and he will divide the spoil {he has taken} from him. 
He that is not with me is against me, and he that gathers not with me scatters. 
When the unclean spirit has gone out of the man, he goes through dry places seeking rest; and not finding {any} he says, I will return to my house whence I came out. 
And having come, he finds it swept and adorned. 
Then he goes and takes seven other spirits worse than himself, and entering in, they dwell there; and the last condition of that man becomes worse than the first. 
And it came to pass as he spake these things, a certain woman, lifting up her voice out of the crowd, said to him, Blessed is the womb that has borne thee, and the paps which thou hast sucked. 
But *he* said, Yea rather, blessed are they who hear the word of God and keep {it}. 
But as the crowds thronged together, he began to say, This generation is a wicked generation: it seeks a sign, and a sign shall not be given to it but the sign of Jonas. 
For as Jonas was a sign to the Ninevites, thus shall also the Son of man be to this generation. 
A queen of the south shall rise up in the judgment with the men of this generation, and shall condemn them: for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon; and behold, more than Solomon is here. 
Men of Nineveh shall stand up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for they repented at the preaching of Jonas; and behold, more than Jonas is here. 
But no one having lit a lamp sets it in secret, nor under the corn-measure, but on the lamp-stand, that they who enter in may see the light. 
The lamp of the body is thine eye: when thine eye is simple, thy whole body also is light; but when it is wicked, thy body also is dark. 
See therefore that the light which is in thee be not darkness. 
If therefore thy whole body {is} light, not having any part dark, it shall be all light as when the lamp lights thee with its brightness. 
But as he spoke, a certain Pharisee asked him that he would dine with him; and entering in he placed himself at table. 
But the Pharisee seeing {it} wondered that he had not first washed before dinner. 
But the Lord said to him, Now do ye Pharisees cleanse the outside of the cup and of the dish, but your inward {parts} are full of plunder and wickedness. 
Fools, has not he who has made the outside made the inside also? 
But rather give alms of what ye have, and behold, all things are clean to you. 
But woe unto you, Pharisees, for ye pay tithes of mint and rue and every herb, and pass by the judgment and the love of God: these ye ought to have done, and not have left those aside. 
Woe unto you, Pharisees, for ye love the first seat in the synagogues and salutations in the market-places. 
Woe unto you, for ye are as the sepulchres which appear not, and the men walking over them do not know {it}. 
And one of the doctors of the law answering says to him, Teacher, in saying these things thou insultest us also. 
And he said, To you also woe, doctors of the law, for ye lay upon men burdens heavy to bear, and yourselves do not touch the burdens with one of your fingers. 
Woe unto you, for ye build the sepulchres of the prophets, but your fathers killed them. 
Ye bear witness then, and consent to the works of your fathers; for *they* killed them, and *ye* build {their sepulchres}. 
For this reason also the wisdom of God has said, I will send to them prophets and apostles, and of these shall they kill and drive out by persecution, 
that the blood of all the prophets which has been poured out from the foundation of the world may be required of this generation, 
from the blood of Abel to the blood of Zacharias, who perished between the altar and the house; yea, I say to you, it shall be required of this generation. 
Woe unto you, the doctors of the law, for ye have taken away the key of knowledge; yourselves have not entered in, and those who were entering in ye have hindered. 
And as he said these things to them, the scribes and the Pharisees began to press him urgently, and to make him speak of many things; 
watching him, {and seeking} to catch something out of his mouth, {that they might accuse him}. 

Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler! 
Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; 
gi oss hver dag vårt daglige brød; 
og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. 
Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød! 
for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham 
- skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det? 
Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til. 
Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder! 
For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. 
Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken, 
eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? 
Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham! 
Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig. 
Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. 
Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. 
Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus. 
Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul. 
Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. 
Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. 
Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred; 
men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham. 
Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder. 
Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av. 
Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet. 
Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. 
Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet. 
Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det. 
Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. 
For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. 
Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo. 
Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. 
Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det. 
Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt. 
Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke! 
Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn. 
Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords. 
Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig. 
Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap. 
I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige? 
Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder. 
Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. 
Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene! 
Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det! 
Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss. 
Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer! 
Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel! 
Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger. 
Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge, 
forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt, 
fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt. 
Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret. 
Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget, 
for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn. 

Lucas 12

Veja também

Como fortalecer a fé durante os 40 dias da Quaresma?

Por que Jesus nasceu em uma manjedoura?