1 Now the feast of unleavened bread, which {is} called the passover, drew nigh,
2 and the chief priests and the scribes sought how they might kill him; for they feared the people.
3 And Satan entered into Judas, who was surnamed Iscariote, being of the number of the twelve.
4 And he went away and spoke with the chief priests and captains as to how he should deliver him up to them.
5 And they were rejoiced, and agreed to give him money.
6 And he came to an agreement to do it, and sought an opportunity to deliver him up to them away from the crowd.
7 And the day of unleavened bread came, in which the passover was to be killed.
8 And he sent Peter and John, saying, Go and prepare the passover for us, that we may eat {it}.
9 But they said to him, Where wilt thou that we prepare {it}?
10 And he said to them, Behold, as ye enter into the city a man will meet you, carrying an earthen pitcher of water; follow him into the house where he goes in;
11 and ye shall say to the master of the house, The Teacher says to thee, Where is the guest-chamber where I may eat the passover with my disciples?
12 And *he* will shew you a large upper room furnished: there make ready.
13 And having gone they found it as he had said to them; and they prepared the passover.
14 And when the hour was come, he placed himself at table, and the {twelve} apostles with him.
15 And he said to them, With desire I have desired to eat this passover with you before I suffer.
16 For I say unto you, that I will not eat any more at all of it until it be fulfilled in the kingdom of God.
17 And having received a cup, when he had given thanks he said, Take this and divide it among yourselves.
18 For I say unto you, that I will not drink at all of the fruit of the vine until the kingdom of God come.
19 And having taken a loaf, when he had given thanks, he broke {it}, and gave {it} to them, saying, This is my body which is given for you: this do in remembrance of me.
20 In like manner also the cup, after having supped, saying, This cup {is} the new covenant in my blood, which is poured out for you.
21 Moreover, behold, the hand of him that delivers me up {is} with me on the table;
22 and the Son of man indeed goes as it is determined, but woe unto that man by whom he is delivered up.
23 And *they* began to question together among themselves who then it could be of them who was about to do this.
24 And there was also a strife among them which of them should be held to be {the} greatest.
25 And he said to them, The kings of the nations rule over them, and they that exercise authority over them are called benefactors.
26 But *ye* {shall} not {be} thus; but let the greater among you be as the younger, and the leader as he that serves.
27 For which {is} greater, he that is at table or he that serves? {Is} not he that is at table? But *I* am in the midst of you as the one that serves.
28 But *ye* are they who have persevered with me in my temptations.
29 And *I* appoint unto you, as my Father has appointed unto me, a kingdom,
30 that ye may eat and drink at my table in my kingdom, and sit on thrones judging the twelve tribes of Israel.
31 And the Lord said, Simon, Simon, behold, Satan has demanded to have you, to sift {you} as wheat;
32 but *I* have besought for thee that thy faith fail not; and *thou*, when once thou hast been restored, confirm thy brethren.
33 And he said to him, Lord, with thee I am ready to go both to prison and to death.
34 And he said, I tell thee, Peter, {the} cock shall not crow to-day before that thou shalt thrice deny that thou knowest me.
35 And he said to them, When I sent you without purse and scrip and sandals, did ye lack anything? And they said, Nothing.
36 He said therefore to them, But now he that has a purse let him take {it}, in like manner also a scrip, and he that has none let him sell his garment and buy a sword;
37 for I say unto you, that this that is written must yet be accomplished in me, And he was reckoned with {the} lawless: for also the things concerning me have an end.
38 And they said, Lord, behold here are two swords. And he said to them, It is enough.
39 And going forth he went according to his custom to the mount of Olives, and the disciples also followed him.
40 And when he was at the place he said to them, Pray that ye enter not into temptation.
41 And he was withdrawn from them about a stone's throw, and having knelt down he prayed,
42 saying, Father, if thou wilt remove this cup from me: -but then, not my will, but thine be done.
43 And an angel appeared to him from heaven strengthening him.
44 And being in conflict he prayed more intently. And his sweat became as great drops of blood, falling down upon the earth.
45 And rising up from his prayer, coming to the disciples, he found them sleeping from grief.
46 And he said to them, Why sleep ye? rise up and pray that ye enter not into temptation.
47 As he was yet speaking, behold, a crowd, and he that was called Judas, one of the twelve, went on before them, and drew near to Jesus to kiss him.
48 And Jesus said to him, Judas, deliverest thou up the Son of man with a kiss?
49 And they who were around him, seeing what was going to follow, said {to him}, Lord, shall we smite with {the} sword?
50 And a certain one from among them smote the bondman of the high priest and took off his right ear.
51 And Jesus answering said, Suffer thus far; and having touched his ear, he healed him.
52 And Jesus said to the chief priests and captains of the temple and elders, who were come against him, Have ye come out as against a robber with swords and sticks?
53 When I was day by day with you in the temple ye did not stretch out your hands against me; but this is your hour and the power of darkness.
54 And having laid hold on him, they led him {away}, and they led {him} into the house of the high priest. And Peter followed afar off.
55 And they having lit a fire in the midst of the court and sat down together, Peter sat among them.
56 And a certain maid, having seen him sitting by the light, and having fixed her eyes upon him, said, And this {man} was with him.
57 But he denied {him}, saying, Woman, I do not know him.
58 And after a short time another seeing him said, And *thou* art of them. But Peter said, Man, I am not.
59 And after the lapse of about one hour another stoutly maintained it, saying, In truth this {man} also was with him, for also he is a Galilaean.
60 And Peter said, Man, I know not what thou sayest. And immediately, while he was yet speaking, {the} cock crew.
61 And the Lord, turning round, looked at Peter; and Peter remembered the word of the Lord, how he said to him, Before {the} cock crow thou shalt deny me thrice.
62 And Peter, going forth without, wept bitterly.
63 And the men who held him mocked him, beating {him};
64 and covering him up, asked him saying, Prophesy, who is it that struck thee?
65 And they said many other injurious things to him.
66 And when it was day, the elderhood of the people, both {the} chief priests and scribes, were gathered together, and led him into their council, saying,
67 If *thou* art the Christ, tell us. And he said to them, If I tell you, ye will not at all believe;
68 and if I should ask {you}, ye would not answer me at all, nor let me go;
69 but henceforth shall the Son of man be sitting on the right hand of the power of God.
70 And they all said, *Thou* then art the Son of God? And he said to them, *Ye* say that I am.
71 And they said, What need have we any more of witness, for we have heard ourselves out of his mouth?
1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.