1 And he looked up and saw the rich casting their gifts into the treasury;
2 but he saw also a certain poor widow casting therein two mites.
3 And he said, Verily I say unto you, that this poor widow has cast in more than all;
4 for all these out of their abundance have cast into the gifts {of God}; but she out of her need has cast in all the living which she had.
5 And as some spoke of the temple, that it was adorned with goodly stones and consecrated offerings, he said,
6 {As to} these things which ye are beholding, days are coming in which there shall not be left stone upon stone which shall not be thrown down.
7 And they asked him saying, Teacher, when then shall these things be; and what {is} the sign when these things are going to take place?
8 And he said, See that ye be not led astray, for many shall come in my name, saying, *I* am {he}, and the time is drawn nigh: go ye not {therefore} after them.
9 And when ye shall hear of wars and tumults, be not terrified, for these things must first take place, but the end is not immediately.
10 Then he said to them, Nation shall rise up against nation, and kingdom against kingdom;
11 there shall be both great earthquakes in different places, and famines and pestilences; and there shall be fearful sights and great signs from heaven.
12 But before all these things they shall lay their hands upon you and persecute you, delivering {you} up to synagogues and prisons, bringing {you} before kings and governors on account of my name;
13 but it shall turn out to you for a testimony.
14 Settle therefore in your hearts not to meditate beforehand {your} defence,
15 for *I* will give you a mouth and wisdom which all your opposers shall not be able to reply to or resist.
16 But ye will be delivered up even by parents and brethren and relations and friends, and they shall put to death {some} from among you,
17 and ye will be hated of all for my name's sake.
18 And a hair of your head shall in no wise perish.
19 By your patient endurance gain your souls.
20 But when ye see Jerusalem encompassed with armies, then know that its desolation is drawn nigh.
21 Then let those who are in Judaea flee to the mountains, and those who are in the midst of it depart out, and those who are in the country not enter into it;
22 for these are days of avenging, that all the things that are written may be accomplished.
23 But woe to them that are with child and to them who give suck in those days, for there shall be great distress upon the land and wrath upon this people.
24 And they shall fall by the edge of the sword, and be led captive into all the nations; and Jerusalem shall be trodden down of {the} nations until {the} times of {the} nations be fulfilled.
25 And there shall be signs in sun and moon and stars, and upon the earth distress of nations in perplexity {at} the roar of the sea and rolling waves,
26 men ready to die through fear and expectation of what is coming on the habitable earth, for the powers of the heavens shall be shaken.
27 And then shall they see the Son of man coming in a cloud with power and great glory.
28 But when these things begin to come to pass, look up and lift up your heads, because your redemption draws nigh.
29 And he spoke a parable to them: Behold the fig-tree and all the trees;
30 when they already sprout, ye know of your own selves, {on} looking {at them}, that already the summer is near.
31 So also *ye*, when ye see these things take place, know that the kingdom of God is near.
32 Verily I say unto you, that this generation shall in no wise pass away until all come to pass.
33 The heaven and the earth shall pass away, but my words shall in no wise pass away.
34 But take heed to yourselves lest possibly your hearts be laden with surfeiting and drinking and cares of life, and that day come upon you suddenly unawares;
35 for as a snare shall it come upon all them that dwell upon the face of the whole earth.
36 Watch therefore, praying at every season, that ye may be accounted worthy to escape all these things which are about to come to pass, and to stand before the Son of man.
37 And by day he was teaching in the temple, and by night, going out, he remained abroad on the mountain called {the mount} of Olives;
38 and all the people came early in the morning to him in the temple to hear him.
1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.