1 And having called together the twelve, he gave them power and authority over all demons, and to heal diseases,

2 and sent them to proclaim the kingdom of God and to heal the sick.

3 And he said to them, Take nothing for the way, neither staff, nor scrip, nor bread, nor money; nor to have two body-coats apiece.

4 And into whatsoever house ye enter, there abide and thence go forth.

5 And as many as may not receive you, going forth from that city, shake off even the dust from your feet for a witness against them.

6 And going forth they passed through the villages, announcing the glad tidings and healing everywhere.

7 And Herod the tetrarch heard of all the things which were done {by him}, and was in perplexity, because it was said by some that John was risen from among {the} dead,

8 and by some that Elias had appeared, and by others that one of the old prophets had risen again.

9 And Herod said, John *I* have beheaded, but who is this of whom I hear such things? and he sought to see him.

10 And the apostles having returned related to him whatever they had done. And he took them and withdrew apart into {a desert place of} a city called Bethsaida.

11 But the crowds knowing {it} followed him; and he received them and spake to them of the kingdom of God, and cured those that had need of healing.

12 But the day began to decline, and the twelve came and said to him, Send away the crowd that they may go into the villages around, and {into} the fields, and lodge and find victuals, for here we are in a desert place.

13 And he said to them, Give *ye them to eat. And they said, We have not more than five loaves and two fishes, unless *we* should go and buy food for all this people;

14 for they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down in companies by fifties.

15 And they did so, and made them all sit down.

16 And taking the five loaves and the two fishes, looking up to heaven he blessed them, and broke and gave to the disciples to set before the crowd.

17 And they all ate and were filled; and there was taken up of what had remained over and above to them in fragments twelve hand-baskets.

18 And it came to pass as he was praying alone, his disciples were with him, and he asked them saying, Who do the crowds say that I am?

19 But they answering said, John the baptist; but others, Elias; and others, that one of the old prophets has risen again.

20 And he said to them, But *ye*, who do ye say that I am? And Peter answering said, The Christ of God.

21 But, earnestly charging them, he enjoined {them} to say this to no man,

22 saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be killed, and the third day be raised up.

23 And he said to {them} all, If any one will come after me, let him deny himself and take up his cross daily and follow me;

24 for whosoever shall desire to save his life shall lose it, but whosoever shall lose his life for my sake, *he* shall save it.

25 For what shall a man profit if he shall have gained the whole world, and have destroyed, or come under the penalty of the loss of himself?

26 For whosoever shall have been ashamed of me and of my words, of him will the Son of man be ashamed when he shall come in his glory, and {in that} of the Father, and of the holy angels.

27 But I say unto you of a truth, There are some of those standing here who shall not taste death until they shall have seen the kingdom of God.

28 And it came to pass after these words, about eight days, that taking Peter and John and James he went up into a mountain to pray.

29 And as he prayed the fashion of his countenance became different and his raiment white {and} effulgent.

30 And lo, two men talked with him, who were Moses and Elias,

31 who, appearing in glory, spoke of his departure which he was about to accomplish in Jerusalem.

32 But Peter and those with him were oppressed with sleep: but having fully awoke up they saw his glory, and the two men who stood with him.

33 And it came to pass as they departed from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here; and let us make three tabernacles, one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.

34 But as he was saying these things, there came a cloud and overshadowed them, and they feared as they entered into the cloud:

35 and there was a voice out of the cloud saying, *This* is my beloved Son: hear him.

36 And as the voice was {heard} Jesus was found alone: and *they* kept silence, and told no one in those days any of the things they had seen.

37 And it came to pass on the following day, when they came down from the mountain, a great crowd met him.

38 And lo, a man from the crowd cried out saying, Teacher, I beseech thee look upon my son, for he is mine only child:

39 and behold, a spirit takes him, and suddenly he cries out, and it tears him with foaming, and with difficulty departs from him after crushing him.

40 And I besought thy disciples that they might cast him out, and they could not.

41 And Jesus answering said, O unbelieving and perverted generation, how long shall I be with you and suffer you? Bring hither thy son.

42 But as he was yet coming, the demon tore him and dragged him all together. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child and gave him back to his father.

43 And all were astonished at the glorious greatness of God. And as all wondered at all the things which {Jesus} did, he said to his disciples,

44 Do *ye* let these words sink into your ears. For the Son of man is about to be delivered into men's hands.

45 But they understood not this saying, and it was hid from them that they should not perceive it. And they feared to ask him concerning this saying.

46 And a reasoning came in amongst them, who should be {the} greatest of them.

47 And Jesus, seeing the reasoning of their heart, having taken a little child set it by him,

48 and said to them, Whosoever shall receive this little child in my name receives me, and whosoever shall receive me receives him that sent me. For he who is the least among you all, *he* is great.

49 And John answering said, Master, we saw some one casting out demons in thy name, and we forbad him, because he follows not with us.

50 And Jesus said to him, Forbid {him} not, for he that is not against you is for you.

51 And it came to pass when the days of his receiving up were fulfilled, that *he* stedfastly set his face to go to Jerusalem.

52 And he sent messengers before his face. And having gone they entered into a village of the Samaritans that they might make ready for him.

53 And they did not receive him, because his face was {turned as} going to Jerusalem.

54 And his disciples James and John seeing {it} said, Lord, wilt thou that we speak {that} fire come down from heaven and consume them, as also Elias did?

55 But turning he rebuked them {and said, Ye know not of what spirit ye are}.

56 And they went to another village.

57 And it came to pass as they went in the way, one said to him, I will follow thee wheresoever thou goest, Lord.

58 And Jesus said to him, The foxes have holes and the birds of the heaven roosting-places, but the Son of man has not where he may lay his head.

59 And he said to another, Follow me. But he said, Lord, allow me to go first and bury my father.

60 But Jesus said to him, Suffer the dead to bury their own dead, but do *thou* go and announce the kingdom of God.

61 And another also said, I will follow thee, Lord, but first allow me to bid adieu to those at my house.

62 But Jesus said to him, No one having laid his hand on {the} plough and looking back is fit for the kingdom of God.

1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,

2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.

3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.

4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.

5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!

6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.

7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,

8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.

9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.

10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.

11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.

12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.

13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.

14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!

15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.

16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.

17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.

18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?

19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.

20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.

21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,

22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.

24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?

26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.

27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.

28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.

29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.

30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;

31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.

32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.

33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.

34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.

35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!

36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.

37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.

38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,

39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;

40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.

41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!

42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.

43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.

44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!

45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.

46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.

47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig

48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.

49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.

50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.

51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,

52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;

53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.

54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?

55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.

56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.

57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.

58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!

61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!

62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.