1 Jesus therefore, six days before the passover, came to Bethany, where was the dead {man} Lazarus, whom Jesus raised from among {the} dead.
2 There therefore they made him a supper, and Martha served, but Lazarus was one of those at table with him.
3 Mary therefore, having taken a pound of ointment of pure nard of great price, anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair, and the house was filled with the odour of the ointment.
4 One of his disciples therefore, Judas {son} of Simon, Iscariote, who was about to deliver him up, says,
5 Why was this ointment not sold for three hundred denarii and given to the poor?
6 But he said this, not that he cared for the poor, but because he was a thief and had the bag, and carried what was put into {it}.
7 Jesus therefore said, Suffer her to have kept this for the day of my preparation for burial;
8 for ye have the poor always with you, but me ye have not always.
9 A great crowd therefore of the Jews knew that he was there; and they came, not because of Jesus only, but also that they might see Lazarus whom he raised from among {the} dead.
10 But the chief priests took counsel that they might kill Lazarus also,
11 because many of the Jews went away on his account and believed on Jesus.
12 On the morrow a great crowd who came to the feast, having heard that Jesus is coming into Jerusalem,
13 took branches of palms and went out to meet him, and cried, Hosanna, blessed {is} he that comes in the name of {the} Lord, the King of Israel.
14 And Jesus, having found a young ass, sat upon it; as it is written,
15 Fear not, daughter of Zion: behold, thy King cometh, sitting on an ass's colt.
16 {Now} his disciples knew not these things at the first; but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written of him, and that they had done these things to him.
17 The crowd therefore that was with him bore witness because he had called Lazarus out of the tomb, and raised him from among {the} dead.
18 Therefore also the crowd met him because they had heard that he had done this sign.
19 The Pharisees therefore said to one another, Ye see that ye profit nothing: behold, the world is gone after him.
20 And there were certain Greeks among those who came up that they might worship in the feast;
21 these therefore came to Philip, who was of Bethsaida of Galilee, and they asked him saying, Sir, we desire to see Jesus.
22 Philip comes and tells Andrew, {and again} Andrew comes and Philip, and they tell Jesus.
23 But Jesus answered them saying, The hour is come that the Son of man should be glorified.
24 Verily, verily, I say unto you, Except the grain of wheat falling into the ground die, it abides alone; but if it die, it bears much fruit.
25 He that loves his life shall lose it, and he that hates his life in this world shall keep it to life eternal.
26 If any one serve me, let him follow me; and where I am, there also shall be *my* servant. {And} if any one serve me, him shall the Father honour.
27 Now is my soul troubled, and what shall I say? Father, save me from this hour. But on account of this have I come to this hour.
28 Father, glorify thy name. There came therefore a voice out of heaven, I both have glorified and will glorify {it} again.
29 The crowd therefore, which stood {there} and heard {it}, said that it had thundered. Others said, An angel has spoken to him.
30 Jesus answered and said, Not on my account has this voice come, but on yours.
31 Now is {the} judgment of this world; now shall the prince of this world be cast out:
32 and I, if I be lifted up out of the earth, will draw all to me.
33 But this he said signifying by what death he was about to die.
34 The crowd answered him, We have heard out of the law that the Christ abides for ever; and how sayest thou that the Son of man must be lifted up? Who *is* this, the Son of man?
35 Jesus therefore said to them, Yet a little while is the light amongst you. Walk while ye have the light, that darkness may not overtake you. And he who walks in the darkness does not know where he goes.
36 While ye have the light, believe in the light, that ye may become sons of light. Jesus said these things, and going away hid himself from them.
37 But though he had done so many signs before them, they believed not on him,
38 that the word of the prophet Esaias which he said might be fulfilled, Lord, who has believed our report? and to whom has the arm of the Lord been revealed?
39 On this account they could not believe, because Esaias said again,
40 He has blinded their eyes and hardened their heart, that they may not see with their eyes, and understand with their heart and be converted, and I should heal them.
41 These things said Esaias because he saw his glory and spoke of him.
42 Although indeed from among the rulers also many believed on him, but on account of the Pharisees did not confess {him}, that they might not be put out of the synagogue:
43 for they loved glory from men rather than glory from God.
44 But Jesus cried and said, He that believes on me, believes not on me, but on him that sent me;
45 and he that beholds me, beholds him that sent me.
46 I am come into the world {as} light, that every one that believes on me may not abide in darkness;
47 and if any one hear my words and do not keep {them}, I judge him not, for I am not come that I might judge the world, but that I might save the world.
48 He that rejects me and does not receive my words, has him who judges him: the word which I have spoken, that shall judge him in the last day.
49 For I have not spoken from myself, but the Father who sent me has himself given me commandment what I should say and what I should speak;
50 and I know that his commandment is life eternal. What therefore I speak, as the Father has said to me, so I speak.
1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?
35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
50 og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig.