1 After these things Jesus went away beyond the sea of Galilee, {or} of Tiberias,
2 and a great crowd followed him, because they saw the signs which he wrought upon the sick.
3 And Jesus went up into the mountain, and there sat with his disciples:
4 but the passover, the feast of the Jews, was near.
5 Jesus then, lifting up his eyes and seeing that a great crowd is coming to him, says to Philip, Whence shall we buy loaves that these may eat?
6 But this he said trying him, for he knew what he was going to do.
7 Philip answered him, Loaves for two hundred denarii are not sufficient for them, that each may have some little {portion}.
8 One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, says to him,
9 There is a little boy here who has five barley loaves and two small fishes; but this, what is it for so many?
10 {And} Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place: the men therefore sat down, in number about five thousand.
11 And Jesus took the loaves, and having given thanks, distributed {them} to those that were set down; and in like manner of the small fishes as much as they would.
12 And when they had been filled, he says to his disciples, Gather together the fragments which are over and above, that nothing may be lost.
13 They gathered {them} therefore together, and filled twelve hand-baskets full of fragments of the five barley loaves, which were over and above to those that had eaten.
14 The men therefore, having seen the sign which Jesus had done, said, This is truly the prophet which is coming into the world.
15 Jesus therefore knowing that they were going to come and seize him, that they might make {him} king, departed again to the mountain himself alone.
16 But when evening was come, his disciples went down to the sea,
17 and having gone on board ship, they went over the sea to Capernaum. And it had already become dark, and Jesus had not come to them,
18 and the sea was agitated by a strong wind blowing.
19 Having rowed then about twenty-five or thirty stadia, they see Jesus walking on the sea and coming near the ship; and they were frightened.
20 But he says to them, It is I: be not afraid.
21 They were willing therefore to receive him into the ship; and immediately the ship was at the land to which they went.
22 On the morrow the crowd which stood on the other side of the sea, having seen that there was no other little ship there except that into which his disciples had got, and that Jesus had not gone with his disciples into the ship, but {that} his disciples had gone away alone;
23 (but other little ships out of Tiberias came near to the place where they ate bread after the Lord had given thanks;)
24 when therefore the crowd saw that Jesus was not there, nor his disciples, *they* got into the ships, and came to Capernaum, seeking Jesus.
25 And having found him the other side of the sea, they said to him, Rabbi, when art thou arrived here?
26 Jesus answered them and said, Verily, verily, I say to you, Ye seek me not because ye have seen signs, but because ye have eaten of the loaves and been filled.
27 Work not {for} the food which perishes, but {for} the food which abides unto life eternal, which the Son of man shall give to you; for him has the Father sealed, {even} God.
28 They said therefore to him, What should we do that we may work the works of God?
29 Jesus answered and said to them, This is the work of God, that ye believe on him whom *he* has sent.
30 They said therefore to him, What sign then doest thou that we may see and believe thee? what dost thou work?
31 Our fathers ate the manna in the wilderness, as it is written, He gave them bread out of heaven to eat.
32 Jesus therefore said to them, Verily, verily, I say to you, {It is} not Moses that has given you the bread out of heaven; but my Father gives you the true bread out of heaven.
33 For the bread of God is he who comes down out of heaven and gives life to the world.
34 They said therefore to him, Lord, ever give to us this bread.
35 {And} Jesus said to them, I am the bread of life: he that comes to me shall never hunger, and he that believes on me shall never thirst at any time.
36 But I have said to you, that ye have also seen me and do not believe.
37 All that the Father gives me shall come to me, and him that comes to me I will not at all cast out.
38 For I am come down from heaven, not that I should do *my* will, but the will of him that has sent me.
39 And this is the will of him that has sent me, that of all that he has given me I should lose nothing, but should raise it up in the last day.
40 For this is the will of my Father, that every one who sees the Son, and believes on him, should have life eternal; and I will raise him up at the last day.
41 The Jews therefore murmured about him, because he said, I am the bread which has come down out of heaven.
42 And they said, Is not this Jesus the son of Joseph, whose father and mother we have known? how then does *he* say, I am come down out of heaven?
43 Jesus therefore answered and said to them, Murmur not among yourselves.
44 No one can come to me except the Father who has sent me draw him, and I will raise him up in the last day.
45 It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every one that has heard from the Father {himself}, and has learned {of him}, comes to me;
46 not that any one has seen the Father, except he who is of God, he has seen the Father.
47 Verily, verily, I say to you, He that believes {on me} has life eternal.
48 I am the bread of life.
49 Your fathers ate the manna in the wilderness and died.
50 This is the bread which comes down out of heaven, that one may eat of it and not die.
51 I am the living bread which has come down out of heaven: if any one shall have eaten of this bread he shall live for ever; but the bread withal which I shall give is my flesh, which I will give for the life of the world.
52 The Jews therefore contended among themselves, saying, How can he give us this flesh to eat?
53 Jesus therefore said to them, Verily, verily, I say unto you, Unless ye shall have eaten the flesh of the Son of man, and drunk his blood, ye have no life in yourselves.
54 He that eats my flesh and drinks my blood has life eternal, and I will raise him up at the last day:
55 for my flesh is truly food and my blood is truly drink.
56 He that eats my flesh and drinks my blood dwells in me and I in him.
57 As the living Father has sent me and I live on account of the Father, *he* also who eats me shall live also on account of me.
58 This is the bread which has come down out of heaven. Not as the fathers ate and died: he that eats this bread shall live for ever.
59 These things he said in {the} synagogue, teaching in Capernaum.
60 Many therefore of his disciples having heard {it} said, This word is hard; who can hear it?
61 But Jesus, knowing in himself that his disciples murmur concerning this, said to them, Does this offend you?
62 If then ye see the Son of man ascending up where he was before?
63 It is the Spirit which quickens, the flesh profits nothing: the words which I have spoken unto you are spirit and are life.
64 But there are some of you who do not believe. For Jesus knew from the beginning who they were who did not believe, and who would deliver him up.
65 And he said, Therefore said I unto you, that no one can come to me unless it be given to him from the Father.
66 From that {time} many of his disciples went away back and walked no more with him.
67 Jesus therefore said to the twelve, Will ye also go away?
68 Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast words of life eternal;
69 and we have believed and known that thou art the holy one of God.
70 Jesus answered them, Have not I chosen you the twelve? and of you one is a devil.
71 Now he spoke of Judas {the son} of Simon, Iscariote, for he {it was who} should deliver him up, being one of the twelve.
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
47 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.
48 Jeg er livsens brød.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
68 Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.