1 When therefore the Lord knew that the Pharisees had heard that Jesus makes and baptises more disciples than John
2 (however, Jesus himself did not baptise, but his disciples),
3 he left Judaea and went away again unto Galilee.
4 And he must needs pass through Samaria.
5 He comes therefore to a city of Samaria called Sychar, near to the land which Jacob gave to his son Joseph.
6 Now a fountain of Jacob's was there; Jesus therefore, being wearied with the way he had come, sat just as he was at the fountain. It was about the sixth hour.
7 A woman comes out of Samaria to draw water. Jesus says to her, Give me to drink
8 (for his disciples had gone away into the city that they might buy provisions).
9 The Samaritan woman therefore says to him, How dost thou, being a Jew, ask to drink of me who am a Samaritan woman? for Jews have no intercourse with Samaritans.
10 Jesus answered and said to her, If thou knewest the gift of God, and who it is that says to thee, Give me to drink, thou wouldest have asked of him, and he would have given thee living water.
11 The woman says to him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: whence then hast thou the living water?
12 Art thou greater than our father Jacob, who gave us the well, and drank of it himself, and his sons, and his cattle?
13 Jesus answered and said to her, Every one who drinks of this water shall thirst again;
14 but whosoever drinks of the water which I shall give him shall never thirst for ever, but the water which I shall give him shall become in him a fountain of water, springing up into eternal life.
15 The woman says to him, Sir, give me this water, that I may not thirst nor come here to draw.
16 Jesus says to her, Go, call thy husband, and come here.
17 The woman answered and said, I have not a husband. Jesus says to her, Thou hast well said, I have not a husband;
18 for thou hast had five husbands, and he whom now thou hast is not thy husband: this thou hast spoken truly.
19 The woman says to him, Sir, I see that thou art a prophet.
20 Our fathers worshipped in this mountain, and ye say that in Jerusalem is the place where one must worship.
21 Jesus says to her, Woman, believe me, {the} hour is coming when ye shall neither in this mountain nor in Jerusalem worship the Father.
22 Ye worship ye know not what; we worship what we know, for salvation is of the Jews.
23 But {the} hour is coming and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and truth; for also the Father seeks such as his worshippers.
24 God {is} a spirit; and they who worship him must worship {him} in spirit and truth.
25 The woman says to him, I know that Messias is coming, who is called Christ; when *he* comes he will tell us all things.
26 Jesus says to her, I who speak to thee am {he}.
27 And upon this came his disciples, and wondered that he spoke with a woman; yet no one said, What seekest thou? or, Why speakest thou with her?
28 The woman then left her waterpot and went away into the city, and says to the men,
29 Come, see a man who told me all things I had ever done: is not he the Christ?
30 They went out of the city and came to him.
31 But meanwhile the disciples asked him saying, Rabbi, eat.
32 But he said to them, I have food to eat which ye do not know.
33 The disciples therefore said to one another, Has any one brought him {anything} to eat?
34 Jesus says to them, My food is that I should do the will of him that has sent me, and that I should finish his work.
35 Do not ye say, that there are yet four months and the harvest comes? Behold, I say to you, Lift up your eyes and behold the fields, for they are already white to harvest.
36 He that reaps receives wages and gathers fruit unto life eternal, that both he that sows and he that reaps may rejoice together.
37 For in this is {verified} the true saying, It is one who sows and another who reaps.
38 I have sent you to reap that on which ye have not laboured; others have laboured, and ye have entered into their labours.
39 But many of the Samaritans of that city believed on him because of the word of the woman who bore witness, He told me all things that I had ever done.
40 When therefore the Samaritans came to him they asked him to abide with them, and he abode there two days.
41 And more a great deal believed on account of his word;
42 and they said to the woman, {It is} no longer on account of thy saying that we believe, for we have heard him ourselves, and we know that this is indeed the Saviour of the world.
43 But after the two days he went forth thence and went away into Galilee,
44 for Jesus himself bore witness that a prophet has no honour in his own country.
45 When therefore he came into Galilee, the Galileans received him, having seen all that he had done in Jerusalem during the feast, for they also went to the feast.
46 He came therefore again to Cana of Galilee, where he made the water wine. And there was a certain courtier in Capernaum whose son was sick.
47 He, having heard that Jesus had come out of Judaea into Galilee, went to him and asked {him} that he would come down and heal his son, for he was about to die.
48 Jesus therefore said to him, Unless ye see signs and wonders ye will not believe.
49 The courtier says to him, Sir, come down ere my child die.
50 Jesus says to him, Go, thy son lives. And the man believed the word which Jesus said to him, and went his way.
51 But already, as he was going down, his servants met him and brought {him} word saying, Thy child lives.
52 He inquired therefore from them the hour at which he got better. And they said to him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.
53 The father therefore knew that {it was} in that hour in which Jesus said to him, Thy son lives; and he believed, himself and his whole house.
54 This second sign again did Jesus, being come out of Judaea into Galilee.
1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
4 Han måtte da reise gjennem Samaria.
5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
14 men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.
15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.
31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;
37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.