1 And on the first {day} of the week Mary of Magdala comes in early morn to the tomb, while it was still dark, and sees the stone taken away from the tomb.

2 She runs therefore and comes to Simon Peter, and to the other disciple, to whom Jesus was attached, and says to them, They have taken away the Lord out of the tomb, and we know not where they have laid him.

3 Peter therefore went forth, and the other disciple, and came to the tomb.

4 And the two ran together, and the other disciple ran forward faster than Peter, and came first to the tomb,

5 and stooping down he sees the linen cloths lying; he did not however go in.

6 Simon Peter therefore comes, following him, and entered into the tomb, and sees the linen cloths lying,

7 and the handkerchief which was upon his head, not lying with the linen cloths, but folded up in a distinct place by itself.

8 Then entered in therefore the other disciple also who came first to the tomb, and he saw and believed;

9 for they had not yet known the scripture, that he must rise from among {the} dead.

10 The disciples therefore went away again to their own home.

11 But Mary stood at the tomb weeping without. As therefore she wept, she stooped down into the tomb,

12 and beholds two angels sitting in white {garments}, one at the head and one at the feet, where the body of Jesus had lain.

13 And they say to her, Woman, why dost thou weep? She says to them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.

14 Having said these things she turned backward and beholds Jesus standing {there}, and knew not that it was Jesus.

15 Jesus says to her, Woman, why dost thou weep? Whom seekest thou? She, supposing that it was the gardener, says to him, Sir, if thou hast borne him hence, tell me where thou hast laid him, and I will take him away.

16 Jesus says to her, Mary. She, turning round, says to him in Hebrew, Rabboni, which means Teacher.

17 Jesus says to her, Touch me not, for I have not yet ascended to my Father; but go to my brethren and say to them, I ascend to my Father and your Father, and {to} my God and your God.

18 Mary of Magdala comes bringing word to the disciples that she had seen the Lord, and {that} he had said these things to her.

19 When therefore it was evening on that day, which was the first {day} of the week, and the doors shut where the disciples were, through fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and says to them, Peace {be} to you.

20 And having said this, he shewed to them his hands and his side. The disciples rejoiced therefore, having seen the Lord.

21 {Jesus} said therefore again to them, Peace {be} to you: as the Father sent me forth, I also send you.

22 And having said this, he breathed into {them}, and says to them, Receive {the} Holy Spirit:

23 whose soever sins ye remit, they are remitted to them; whose soever {sins} ye retain, they are retained.

24 But Thomas, one of the twelve, called Didymus, was not with them when Jesus came.

25 The other disciples therefore said to him, We have seen the Lord. But he said to them, Unless I see in his hands the mark of the nails, and put my finger into the mark of the nails, and put my hand into his side, I will not believe.

26 And eight days after, his disciples were again within, and Thomas with them. Jesus comes, the doors being shut, and stood in the midst and said, Peace {be} to you.

27 Then he says to Thomas, Bring thy finger here and see my hands; and bring thy hand and put it into my side; and be not unbelieving, but believing.

28 Thomas answered and said to him, My Lord and my God.

29 Jesus says to him, Because thou hast seen me thou hast believed: blessed they who have not seen and have believed.

30 Many other signs therefore also Jesus did before his disciples, which are not written in this book;

31 but these are written that ye may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that believing ye might have life in his name.

1 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.

2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.

4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,

5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.

6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,

7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.

8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;

9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.

10 Disiplene gikk da hjem igjen.

11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,

12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.

13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!

14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.

15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!

16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.

17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!

18 Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

19 Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.

21 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!

23 Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.

24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.

25 De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.

26 Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!

27 Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!

28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.

30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;

31 men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.