1 Now before the feast of the passover, Jesus, knowing that his hour had come that he should depart out of this world to the Father, having loved his own who were in the world, loved them to the end.

2 And during supper, the devil having already put it into the heart of Judas {son} of Simon, Iscariote, that he should deliver him up,

3 {Jesus,} knowing that the Father had given him all things into his hands, and that he came out from God and was going to God,

4 rises from supper and lays aside his garments, and having taken a linen towel he girded himself:

5 then he pours water into the washhand basin, and began to wash the feet of the disciples, and to wipe them with the linen towel with which he was girded.

6 He comes therefore to Simon Peter; and *he* says to him, Lord, dost thou wash *my* feet?

7 Jesus answered and said to him, What I do thou dost not know now, but thou shalt know hereafter.

8 Peter says to him, Thou shalt never wash my feet. Jesus answered him, Unless I wash thee, thou hast not part with me.

9 Simon Peter says to him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.

10 Jesus says to him, He that is washed all over needs not to wash save his feet, but is wholly clean; and ye are clean, but not all.

11 For he knew him that delivered him up: on account of this he said, Ye are not all clean.

12 When therefore he had washed their feet, and taken his garments, having sat down again, he said to them, Do ye know what I have done to you?

13 Ye call me the Teacher and the Lord, and ye say well, for I am {so}.

14 If I therefore, the Lord and the Teacher, have washed your feet, ye also ought to wash one another's feet;

15 for I have given you an example that, as I have done to you, ye should do also.

16 Verily, verily, I say to you, The bondman is not greater than his lord, nor the sent greater than he who has sent him.

17 If ye know these things, blessed are ye if ye do them.

18 I speak not of you all. I know those whom I have chosen; but that the scripture might be fulfilled, He that eats bread with me has lifted up his heel against me.

19 I tell you {it} now before it happens, that when it happens, ye may believe that I am {he}.

20 Verily, verily, I say to you, He who receives whomsoever I shall send receives me; and he that receives me receives him who has sent me.

21 Having said these things, Jesus was troubled in spirit, and testified and said, Verily, verily, I say to you, that one of you shall deliver me up.

22 The disciples therefore looked one on another, doubting of whom he spoke.

23 Now there was at table one of his disciples in the bosom of Jesus, whom Jesus loved.

24 Simon Peter makes a sign therefore to him to ask who it might be of whom he spoke.

25 But he, leaning on the breast of Jesus, says to him, Lord, who is it?

26 Jesus answers, He it is to whom I, after I have dipped the morsel, give it. And having dipped the morsel, he gives it to Judas {son} of Simon, Iscariote.

27 And, after the morsel, then entered Satan into him. Jesus therefore says to him, What thou doest, do quickly.

28 But none of those at table knew why he said this to him;

29 for some supposed, because Judas had the bag, that Jesus was saying to him, Buy the things of which we have need for the feast; or that he should give something to the poor.

30 Having therefore received the morsel, he went out immediately; and it was night.

31 When therefore he was gone out Jesus says, Now is the Son of man glorified, and God is glorified in him.

32 If God be glorified in him, God also shall glorify him in himself, and shall glorify him immediately.

33 Children, yet a little while I am with you. Ye shall seek me; and, as I said to the Jews, Where I go ye cannot come, I say to you also now.

34 A new commandment I give to you, that ye love one another; as I have loved you, that ye also love one another.

35 By this shall all know that ye are disciples of mine, if ye have love amongst yourselves.

36 Simon Peter says to him, Lord, where goest thou? Jesus answered him, Where I go thou canst not follow me now, but thou shalt follow me after.

37 Peter says to him, Lord, why cannot I follow thee now? I will lay down my life for thee.

38 Jesus answers, Thou wilt lay down thy life for me! Verily, verily, I say to thee, The cock shall not crow till thou hast denied me thrice.

1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.

2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,

3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,

4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.

5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.

6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?

7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.

8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.

9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!

10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.

12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?

13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.

14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.

15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.

16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.

17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

18 Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig.

19 Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig.

20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig.

21 Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22 Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.

23 En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket;

24 til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om!

25 Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det?

26 Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.

27 Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!

28 Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham;

29 nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige.

30 Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.

31 Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.

32 Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham.

33 Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder.

34 Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.

35 Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.

36 Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.

37 Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig.

38 Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.