1 These things I have spoken unto you that ye may not be offended.
2 They shall put you out of the synagogues; but the hour is coming that every one who kills you will think to render service to God;
3 and these things they will do because they have not known the Father nor me.
4 But I have spoken these things to you, that when their hour shall have come, ye may remember them, that I have said {them} unto you. But I did not say these things unto you from {the} beginning, because I was with you.
5 But now I go to him that has sent me, and none of you demands of me, Where goest thou?
6 But because I have spoken these things to you, sorrow has filled your heart.
7 But I say the truth to you, It is profitable for you that I go away; for if I do not go away, the Comforter will not come to you; but if I go I will send him to you.
8 And having come, he will bring demonstration to the world, of sin, and of righteousness, and of judgment:
9 of sin, because they do not believe on me;
10 of righteousness, because I go away to {my} Father, and ye behold me no longer;
11 of judgment, because the ruler of this world is judged.
12 I have yet many things to say to you, but ye cannot bear them now.
13 But when *he* is come, the Spirit of truth, he shall guide you into all the truth: for he shall not speak from himself; but whatsoever he shall hear he shall speak; and he will announce to you what is coming.
14 He shall glorify me, for he shall receive of mine and shall announce {it} to you.
15 All things that the Father has are mine; on account of this I have said that he receives of mine and shall announce {it} to you.
16 A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me, {because I go away to the Father}.
17 {Some} of his disciples therefore said to one another, What is this he says to us, A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me, and, Because I go away to the Father?
18 They said therefore, What is this which he says {of} the little while? We do not know {of} what he speaks.
19 Jesus knew therefore that they desired to demand of him, and said to them, Do ye inquire of this among yourselves that I said, A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me?
20 Verily, verily, I say to you, that ye shall weep and lament, ye, but the world shall rejoice; and ye will be grieved, but your grief shall be turned to joy.
21 A woman, when she gives birth to a child, has grief because her hour has come; but when the child is born, she no longer remembers the trouble, on account of the joy that a man has been born into the world.
22 And ye now therefore have grief; but I will see you again, and your heart shall rejoice, and your joy no one takes from you.
23 And in that day ye shall demand nothing of me: verily, verily, I say to you, Whatsoever ye shall ask the Father in my name, he will give you.
24 Hitherto ye have asked nothing in my name: ask, and ye shall receive, that your joy may be full.
25 These things I have spoken to you in allegories; the hour is coming that I will no longer speak to you in allegories, but will declare to you openly concerning the Father.
26 In that day ye shall ask in my name; and I say not to you that I will demand of the Father for you,
27 for the Father himself has affection for you, because ye have had affection for me, and have believed that I came out from God.
28 I came out from the Father and have come into the world; again, I leave the world and go to the Father.
29 His disciples say to him, Lo, now thou speakest openly and utterest no allegory.
30 Now we know that thou knowest all things, and hast not need that any one should demand of thee. By this we believe that thou art come from God.
31 Jesus answered them, Do ye now believe?
32 Behold, {the} hour is coming, and has come, that ye shall be scattered, each to his own, and shall leave me alone; and {yet} I am not alone, for the Father is with me.
33 These things have I spoken to you that in me ye might have peace. In the world ye have tribulation; but be of good courage: I have overcome the world.
1 Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.
2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.
3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.
4 Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.
5 Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen?
6 Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte.
7 Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.
8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:
9 om synd, fordi de ikke tror på mig;
10 om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;
11 om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
12 Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;
13 men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.
14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.
15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
16 Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig.
17 Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen?
18 De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener.
19 Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig?
20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.
21 Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.
22 Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder.
23 Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.
24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!
25 Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.
26 På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;
27 for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.
28 Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.
29 Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;
30 nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.
31 Jesus svarte dem: Nu tror I;
32 se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.
33 Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.