1 But Jesus went to the mount of Olives.
2 And early in the morning he came again into the temple, and all the people came to him; and he sat down and taught them.
3 And the scribes and the Pharisees bring {to him} a woman taken in adultery, and having set her in the midst,
4 they say to him, Teacher, this woman has been taken in the very act, committing adultery.
5 Now in the law Moses has commanded us to stone such; thou therefore, what sayest thou?
6 But this they said proving him, that they might have {something} to accuse him {of}. But Jesus, having stooped down, wrote with his finger on the ground.
7 But when they continued asking him, he lifted himself up and said to them, Let him that is without sin among you first cast the stone at her.
8 And again stooping down he wrote on the ground.
9 But they, having heard {that}, went out one by one beginning from the elder ones until the last; and Jesus was left alone and the woman standing there.
10 And Jesus, lifting himself up and seeing no one but the woman, said to her, Woman, where are those thine accusers? Has no one condemned thee?
11 And she said, No one, sir. And Jesus said to her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.
12 Again therefore Jesus spoke to them, saying, I am the light of the world; he that follows me shall not walk in darkness, but shall have the light of life.
13 The Pharisees therefore said to him, Thou bearest witness concerning thyself; thy witness is not true.
14 Jesus answered and said to them, Even if I bear witness concerning myself, my witness is true, because I know whence I came and whither I go: but ye know not whence I come and whither I go.
15 Ye judge according to the flesh, I judge no one.
16 And if also I judge, my judgment is true, because I am not alone, but I and the Father who has sent me.
17 And in your law too it is written that the testimony of two men is true:
18 I am {one} who bear witness concerning myself, and the Father who has sent me bears witness concerning me.
19 They said to him therefore, Where is thy Father? Jesus answered, Ye know neither me nor my Father. If ye had known me, ye would have known also my Father.
20 These words spoke he in the treasury, teaching in the temple; and no one took him, for his hour was not yet come.
21 He said therefore again to them, I go away, and ye shall seek me, and shall die in your sin; where I go ye cannot come.
22 The Jews therefore said, Will he kill himself, that he says, Where I go ye cannot come?
23 And he said to them, Ye are from beneath; I am from above. Ye are of this world; I am not of this world.
24 I said therefore to you, that ye shall die in your sins; for unless ye shall believe that I am {he}, ye shall die in your sins.
25 They said therefore to him, Who art thou? {And} Jesus said to them, Altogether that which I also say to you.
26 I have many things to say and to judge concerning you, but he that has sent me is true, and I, what I have heard from him, these things I say to the world.
27 They knew not that he spoke to them of the Father.
28 Jesus therefore said to them, When ye shall have lifted up the Son of man, then ye shall know that I am {he}, and {that} I do nothing of myself, but as the Father has taught me I speak these things.
29 And he that has sent me is with me; he has not left me alone, because I do always the things that are pleasing to him.
30 As he spoke these things many believed on him.
31 Jesus therefore said to the Jews who believed him, If ye abide in my word, ye are truly my disciples;
32 and ye shall know the truth, and the truth shall set you free.
33 They answered him, We are Abraham's seed, and have never been under bondage to any one; how sayest thou, Ye shall become free?
34 Jesus answered them, Verily, verily, I say to you, Every one that practises sin is the bondman of sin.
35 Now the bondman abides not in the house for ever: the son abides for ever.
36 If therefore the Son shall set you free, ye shall be really free.
37 I know that ye are Abraham's seed; but ye seek to kill me, because my word has no entrance in you.
38 I speak what I have seen with my Father, and ye then do what ye have seen with your father.
39 They answered and said to him, Abraham is our father. Jesus says to them, If ye were Abraham's children, ye would do the works of Abraham;
40 but now ye seek to kill me, a man who has spoken the truth to you, which I have heard from God: this did not Abraham.
41 Ye do the works of your father. They said {therefore} to him, We are not born of fornication; we have one father, God.
42 Jesus said to them, If God were your father ye would have loved me, for I came forth from God and am come {from him}; for neither am I come of myself, but *he* has sent me.
43 Why do ye not know my speech? Because ye cannot hear my word.
44 Ye are of the devil, as {your} father, and ye desire to do the lusts of your father. He was a murderer from the beginning, and has not stood in the truth, because there is no truth in him. When he speaks falsehood, he speaks of what is his own; for he is a liar and its father:
45 and because I speak the truth, ye do not believe me.
46 Which of you convinces me of sin? If I speak truth, why do ye not believe me?
47 He that is of God hears the words of God: therefore ye hear {them} not, because ye are not of God.
48 The Jews answered and said to him, Say we not well that thou art a Samaritan and hast a demon?
49 Jesus answered, I have not a demon; but I honour my Father, and ye dishonour me.
50 But I do not seek my own glory: there is he that seeks and judges.
51 Verily, verily, I say unto you, If any one shall keep my word, he shall never see death.
52 The Jews therefore said to him, Now we know that thou hast a demon. Abraham has died, and the prophets, and thou sayest, If any one keep my word, he shall never taste death.
53 Art thou greater than our father Abraham, who has died? and the prophets have died: whom makest thou thyself?
54 Jesus answered, If I glorify myself, my glory is nothing: it is my Father who glorifies me, {of} whom ye say, He is our God.
55 And ye know him not; but I know him; and if I said, I know him not, I should be like you, a liar. But I know him, and I keep his word.
56 Your father Abraham exulted in that he should see my day, and he saw and rejoiced.
57 The Jews therefore said to him, Thou hast not yet fifty years, and hast thou seen Abraham?
58 Jesus said to them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was, I am.
59 They took up therefore stones that they might cast {them} at him; but Jesus hid himself and went out of the temple, {going through the midst of them, and thus passed on.}
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
35 Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.