1 Remember, O Jehovah, what is come upon us; consider, and see our reproach.
2 Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.
3 We are orphans and fatherless, our mothers are as widows.
4 Our water have we to drink for money, our wood cometh unto us for a price.
5 Our pursuers are on our necks: we are weary, we have no rest.
6 We have given the hand to Egypt, {and} to Asshur, to be satisfied with bread.
7 Our fathers have sinned, {and} they are not; and we bear their iniquities.
8 Bondmen rule over us: there is no deliverer out of their hand.
9 We have to get our bread at the risk of our lives, because of the sword of the wilderness.
10 Our skin gloweth like an oven, because of the burning heat of the famine.
11 They have ravished the women in Zion, the maids in the cities of Judah.
12 Princes were hanged up by their hand; the faces of elders were not honoured.
13 The young men have borne the mill, and the youths have stumbled under the wood.
14 The elders have ceased from the gate, the young men from their music.
15 The joy of our heart hath ceased; our dance is turned into mourning.
16 The crown is fallen from our head: woe unto us, for we have sinned!
17 For this our heart is faint; for these things our eyes have grown dim,
18 Because of the mountain of Zion, which is desolate: foxes walk over it.
19 Thou, Jehovah, dwellest for ever; thy throne is from generation to generation.
20 Wherefore dost thou forget us for ever, dost thou forsake us so long time?
21 Turn thou us unto thee, Jehovah, and we shall be turned; renew our days as of old.
22 Or is it that thou hast utterly rejected us? Wouldest thou be exceeding wroth against us?
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?