1 Be not many teachers, my brethren, knowing that we shall receive greater judgment.
2 For we all often offend. If any one offend not in word, *he* {is} a perfect man, able to bridle the whole body too.
3 Behold, we put the bits in the mouths of the horses, that they may obey us, and we turn round their whole bodies.
4 Behold also the ships, which are so great, and driven by violent winds, are turned about by a very small rudder, wherever the pleasure of the helmsman will.
5 Thus also the tongue is a little member, and boasts great things. See how little a fire, how large a wood it kindles!
6 and the tongue {is} fire, the world of unrighteousness; the tongue is set in our members, the defiler of the whole body, and which sets fire to the course of nature, and is set on fire of hell.
7 For every species both of beasts and of birds, both of creeping things and of sea animals, is tamed and has been tamed by the human species;
8 but the tongue can no one among men tame; {it is} an unsettled evil, full of death-bringing poison.
9 Therewith bless we the Lord and Father, and therewith curse we men made after {the} likeness of God.
10 Out of the same mouth goes forth blessing and cursing. It is not right, my brethren, that these things should be thus.
11 Does the fountain, out of the same opening, pour forth sweet and bitter?
12 Can, my brethren, a fig produce olives, or a vine figs? Neither {can} salt {water} make sweet water.
13 Who {is} wise and understanding among you; let him shew out of a good conversation his works in meekness of wisdom;
14 but if ye have bitter emulation and strife in your hearts, do not boast and lie against the truth.
15 This is not the wisdom which comes down from above, but earthly, natural, devilish.
16 For where emulation and strife {are}, there {is} disorder and every evil thing.
17 But the wisdom from above first is pure, then peaceful, gentle, yielding, full of mercy and good fruits, unquestioning, unfeigned.
18 But {the} fruit of righteousness in peace is sown for them that make peace.
1 Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
2 For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
3 Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
4 Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
5 Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
6 Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.
7 For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
8 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.
10 Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.
11 Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?
12 Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
13 Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
14 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
16 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
17 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.