1 James, bondman of God and of {the} Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which {are} in the dispersion, greeting.
2 Count it all joy, my brethren, when ye fall into various temptations,
3 knowing that the proving of your faith works endurance.
4 But let endurance have {its} perfect work, that ye may be perfect and complete, lacking in nothing.
5 But if any one of you lack wisdom, let him ask of God, who gives to all freely and reproaches not, and it shall be given to him:
6 but let him ask in faith, nothing doubting. For he that doubts is like a wave of the sea driven by the wind and tossed about;
7 for let not that man think that he shall receive anything from the Lord;
8 {he is} a double-minded man, unstable in all his ways.
9 But let the brother of low degree glory in his elevation,
10 and the rich in his humiliation, because as {the} grass's flower he will pass away.
11 For the sun has risen with its burning heat, and has withered the grass, and its flower has fallen, and the comeliness of its look has perished: thus the rich also shall wither in his goings.
12 Blessed {is the} man who endures temptation; for, having been proved, he shall receive the crown of life, which He has promised to them that love him.
13 Let no man, being tempted, say, I am tempted of God. For God cannot be tempted by evil things, and himself tempts no one.
14 But every one is tempted, drawn away, and enticed by his own lust;
15 then lust, having conceived, gives birth to sin; but sin fully completed brings forth death.
16 Do not err, my beloved brethren.
17 Every good gift and every perfect gift comes down from above, from the Father of lights, with whom is no variation nor shadow of turning.
18 According to his own will begat he us by the word of truth, that we should be a certain first-fruits of *his* creatures.
19 So that, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath;
20 for man's wrath does not work God's righteousness.
21 Wherefore, laying aside all filthiness and abounding of wickedness, accept with meekness the implanted word, which is able to save your souls.
22 But be ye doers of {the} word and not hearers only, beguiling yourselves.
23 For if any man be a hearer of {the} word and not a doer, *he* is like to a man considering his natural face in a mirror:
24 for he has considered himself and is gone away, and straightway he has forgotten what he was like.
25 But *he* that fixes his view on {the} perfect law, that of liberty, and abides in {it}, being not a forgetful hearer but a doer of {the} work, *he* shall be blessed in his doing.
26 If any one think himself to be religious, not bridling his tongue, but deceiving his heart, this man's religion is vain.
27 Pure and undefiled religion before God and the Father is this: to visit orphans and widows in their affliction, to keep oneself unspotted from the world.
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.