1 Whence {come} wars and whence fightings among you? {Is it} not thence, -from your pleasures, which war in your members?

2 Ye lust and have not: ye kill and are full of envy, and cannot obtain; ye fight and war; ye have not because ye ask not.

3 Ye ask and receive not, because ye ask evilly, that ye may consume {it} in your pleasures.

4 Adulteresses, know ye not that friendship with the world is enmity with God? Whoever therefore is minded to be {the} friend of the world is constituted enemy of God.

5 Think ye that the scripture speaks in vain? Does the Spirit which has taken his abode in us desire enviously?

6 But he gives more grace. Wherefore he says, God sets himself against {the} proud, but gives grace to {the} lowly.

7 Subject yourselves therefore to God. Resist the devil, and he will flee from you.

8 Draw near to God, and he will draw near to you. Cleanse {your} hands, sinners, and purify {your} hearts, ye double-minded.

9 Be wretched, and mourn, and weep: let your laughter be turned to mourning, and {your} joy to heaviness.

10 Humble yourselves before {the} Lord, and he shall exalt you.

11 Speak not against one another, brethren. He that speaks against {his} brother, or judges his brother, speaks against {the} law and judges {the} law. But if thou judgest {the} law, thou art not doer of {the} law, but judge.

12 One is the lawgiver and judge, who is able to save and to destroy: but who art *thou* who judgest thy neighbour?

13 Go to now, ye who say, To-day or to-morrow will we go into such a city and spend a year there, and traffic and make gain,

14 ye who do not know what will be on the morrow, ({for} what {is} your life? It is even a vapour, appearing for a little while, and then disappearing,)

15 instead of your saying, If the Lord should {so} will and we should live, we will also do this or that.

16 But now ye glory in your vauntings: all such glorying is evil.

17 To him therefore who knows how to do good, and does it not, to him it is sin.

1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.