1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
1 Commencerons-nous de nouveau à nous recommander nous-mêmes, ou avons-nous besoin, comme quelques-uns, de lettres de recommandation auprès de vous, ou de recommandations de votre part auprès des autres?
2 Vous êtes vous-mêmes notre lettre, écrite dans nos cœurs, connue et lue par tous les hommes;
3 Car il est évident que vous êtes une lettre de Christ, due à notre ministère, écrite non avec de l'encre, mais avec l'Esprit du Dieu vivant; non sur des tables de pierre, mais sur les tables de chair, celles du cœur.
4 Or, c'est par Christ que nous avons une telle confiance devant Dieu.
5 Non que nous soyons capables par nous-mêmes de penser quelque chose, comme de nous-mêmes; mais notre capacité vient de Dieu,
6 Qui lui aussi nous a rendus capables d'être ministres de la nouvelle alliance, non de la lettre, mais de l'Esprit; car la lettre tue, mais l'Esprit vivifie.
7 Or, si le ministère de mort, celui de la lettre, gravée sur des pierres, a été si glorieux que les enfants d'Israël ne pouvaient fixer leurs regards sur le visage de Moïse, à cause de l'éclat de son visage, bien que cet éclat dût s'évanouir;
8 Combien le ministère de l'Esprit ne sera-t-il pas plus glorieux?
9 Car, si le ministère de condamnation a été glorieux, le ministère de la justice abonde bien plus en gloire.
10 Et, en effet, ce premier ministère, qui a été glorieux, ne l'a point été, à cause de la gloire surabondante du second.
11 Car, si ce qui devait prendre fin a été glorieux, ce qui est permanent est beaucoup plus glorieux.
12 Ayant donc une telle espérance, nous usons d'une grande liberté,
13 Et nous ne faisons pas comme Moïse, qui mettait un voile sur son visage, afin que les enfants d'Israël ne voient pas la fin de ce qui devait disparaître.
14 Mais leurs esprits ont été endurcis jusqu'à présent. Car encore aujourd'hui ce même voile demeure sur la lecture de l'Ancien Testament, sans être levé, parce qu'il n'est ôté que par Christ.
15 Encore aujourd'hui, quand on lit Moïse, un voile est jeté sur leur cœur.
16 Mais quand ils se convertiront au Seigneur, le voile sera ôté.
17 Or, le Seigneur Jésus est l'Esprit; et où est l'Esprit du Seigneur, là est la liberté.
18 Ainsi nous tous qui, le visage découvert, contemplons dans l'Écriture, comme dans un miroir, la gloire du Seigneur, nous sommes transformés à son image, de gloire en gloire, comme par l'Esprit du Seigneur.