1 For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;

2 jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.

3 Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,

4 så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.

5 Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.

6 Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.

7 Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.

8 Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,

9 som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.

10 Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,

11 idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

12 For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,

13 idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,

14 idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.

15 Gud være takk for sin usigelige gave!

1 Il serait superflu de vous écrire, au sujet de l'assistance qu'on destine aux Saints.

2 Car je connais votre bonne volonté; au sujet de laquelle je me glorifie de vous auprès des Macédoniens, leur disant que l'Achaïe est prête depuis l'année passée; et votre zèle a excité celui du plus grand nombre.

3 Toutefois j'ai envoyé nos frères, afin que nous ne nous soyons pas glorifiés de vous en vain à cet égard, et que vous soyez prêts, comme je l'ai dit;

4 De peur que, si les Macédoniens venaient avec moi, et ne vous trouvaient pas prêts, cela ne tournât à notre confusion, pour ne pas dire à la vôtre, sur ce sujet dont nous nous sommes glorifiés.

5 J'ai donc estimé nécessaire de prier les frères d'aller d'avance chez vous, et d'achever de préparer la libéralité que vous avez déjà promise, afin qu'elle soit prête comme une libéralité, et non comme le fruit de l'avarice.

6 Au reste: Celui qui sème chichement moissonnera chichement, et celui qui sème abondamment moissonnera aussi abondamment.

7 Que chacun donne selon qu'il l'a résolu en son cœur, non à regret, ni par contrainte; car Dieu aime celui qui donne avec joie.

8 Et Dieu est puissant pour vous combler de toutes sortes de grâces, afin qu'ayant toujours tout ce qui vous est nécessaire, vous abondiez en toutes sortes de bonnes oeuvres,

9 Selon qu'il est écrit: Il a répandu, il a donné aux pauvres; sa justice demeure éternellement.

10 Or, Celui qui fournit la semence au semeur, et du pain pour sa nourriture, vous donnera et multipliera votre semence et augmentera les fruits de votre justice;

11 Afin que vous soyez enrichis en toute manière, pour accomplir toutes sortes de libéralités, qui fassent rendre à Dieu par nous des actions de grâces.

12 Car l'administration de cette offrande non seulement pourvoit aux besoins des Saints, mais encore elle abonde de telle sorte, que plusieurs ont de quoi rendre grâce à Dieu.

13 Ils glorifient Dieu pour l'épreuve qu'ils font, dans cette assistance, de la soumission que vous faites profession d'avoir pour l'Évangile de Christ, et de la libéralité sincère dont vous usez envers eux, et envers tous;

14 Et ils prient pour vous, vous aimant affectueusement, à cause de l'excellente grâce que Dieu vous a faite.

15 Or, grâces soient rendues à Dieu de son don inexprimable!