1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!

2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.

3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.

6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!

7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!

8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!

10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.

12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. / {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.}

13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.

14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.

15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.

18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.

20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.

23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.

24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.

25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?

26 Nei, I bar eders konges* telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. / {* d.e. Moloks.}

27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

1 Écoutez cette parole, cette complainte que je prononce sur vous, maison d'Israël!

2 Elle est tombée, elle ne se relèvera plus, la vierge d'Israël; elle est étendue sur sa terre, et personne ne la relève.

3 Car ainsi a dit le Seigneur, l'Éternel: La ville qui mettait en campagne mille hommes, en aura cent de reste; et celle qui mettait en campagne cent hommes, en aura dix de reste, dans la maison d'Israël.

4 Car ainsi a dit l'Éternel à la maison d'Israël: Cherchez-moi, et vous vivrez!

5 Et ne cherchez pas Béthel, n'allez pas à Guilgal, ne passez pas à Béer-Shéba. Car Guilgal s'en ira en exil, et Béthel sera réduit à rien.

6 Cherchez l'Éternel, et vous vivrez; de peur qu'il ne saisisse comme un feu la maison de Joseph, et que ce feu ne la dévore, sans qu'il y ait personne à Béthel pour l'éteindre.

7 Ils changent le droit en absinthe, et foulent à terre la justice!

8 Celui qui a fait les Pléiades et l'Orion, qui change en lumière du matin l'obscurité de la mort, et le jour en nuit ténébreuse; celui qui appelle les eaux de la mer, et les répand sur la surface de la terre, -l'Éternel est son nom.

9 Il fait éclater la ruine contre les puissants, et la ruine vient contre le lieu fort.

10 Ils haïssent celui qui les reprend à la porte, et ils ont en abomination celui qui parle avec intégrité.

11 C'est pourquoi puisque vous foulez le pauvre, et que vous prenez de lui des présents de blé: vous avez bâti des maisons en pierres de taille, mais vous n'y habiterez point; vous avez planté des vignes délicieuses, mais vous n'en boirez pas le vin.

12 Car je connais vos crimes nombreux, et vos péchés multipliés; vous opprimez le juste, vous recevez des présents, et vous faites fléchir à la porte le droit des pauvres.

13 C'est pourquoi dans ce temps-ci l'homme prudent se tait, car c'est un temps de malheur.

14 Cherchez le bien et non le mal, afin que vous viviez, et qu'ainsi l'Éternel, le Dieu des armées, soit avec vous, comme vous le dites.

15 Haïssez le mal, et aimez le bien; maintenez la justice dans le conseil. Peut-être l'Éternel, le Dieu des armées, aura-t-il pitié des restes de Joseph.

16 C'est pourquoi, ainsi a dit l'Éternel, le Dieu des armées, le Seigneur: Dans toutes les places on se lamentera; dans toutes les rues on dira: Hélas! hélas! On appellera au deuil le laboureur; et à la lamentation les faiseurs de complaintes.

17 Dans toutes les vignes on se lamentera, quand je passerai au milieu de toi, dit l'Éternel.

18 Malheur à ceux qui désirent le jour de l'Éternel! A quoi vous servira le jour de l'Éternel? Il sera ténèbres, et non lumière;

19 Comme un homme, qui fuit devant un lion, et que rencontre un ours; qui entre dans la maison, appuie sa main sur le mur, et un serpent le mord.

20 Le jour de l'Éternel, n'est-il pas ténèbres, et non lumière? obscurité, et non clarté?

21 Je hais, je méprise vos fêtes; je ne prends point plaisir à vos assemblées solennelles.

22 Si vous me présentez des holocaustes, je n'agréerai point vos offrandes, je ne regarderai point les bêtes grasses de vos sacrifices de prospérités.

23 Éloigne de moi le bruit de tes cantiques! Je ne veux pas entendre le son de tes luths.

24 Mais le jugement coulera comme de l'eau, et la justice comme un fleuve intarissable.

25 M'avez-vous présenté des sacrifices et des offrandes pendant quarante ans au désert, maison d'Israël?

26 Mais vous avez porté la tente de votre roi et le piédestal de vos idoles, l'étoile de votre dieu (Remphan) que vous vous étiez fait.

27 C'est pourquoi je vous transporterai au-delà de Damas, dit l'Éternel, dont le nom est le Dieu des armées.