1 Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2 Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:
3 Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.
4 Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:
5 Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;
6 da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.
7 Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!
8 Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.
9 En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
10 Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.
11 Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,
12 Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.
13 Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!
14 han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
15 Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
16 Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.
17 Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?
18 Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
19 De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.
20 Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.
22 Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;
23 da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;
24 for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.
25 Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.
26 Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.
27 I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,
28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.
29 Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.
30 Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
1 Les apôtres et les frères qui étaient en Judée, apprirent que les Gentils avaient aussi reçu la Parole de Dieu.
2 Et lorsque Pierre fut de retour à Jérusalem, ceux de la circoncision disputaient contre lui,
3 Et disaient: Tu es entré chez des incirconcis, et tu as mangé avec eux.
4 Mais Pierre se mit à leur raconter par ordre, et dit:
5 J'étais en prière dans la ville de Joppe, lorsque étant ravi en extase, j'eus une vision; je vis descendre du ciel un vaisseau comme une grande nappe retenue par les quatre coins, et qui vint jusqu'à moi.
6 Et l'ayant considéré avec attention, j'y vis les quadrupèdes de la terre, les bêtes sauvages, les reptiles et les oiseaux du ciel.
7 Puis j'entendis une voix qui me dit: Pierre, lève-toi; tue, et mange.
8 Et je répondis: Non, Seigneur; car jamais rien d'impur ni de souillé n'entra dans ma bouche.
9 La voix me parla du ciel une seconde fois, et dit: Ne regarde pas comme souillé ce que Dieu a purifié.
10 Et cela se fit jusqu'à trois fois, après quoi tout fut retiré dans le ciel.
11 Au même instant, trois hommes, qui m'avaient été envoyés de Césarée, se présentèrent devant la maison où j'étais.
12 Et l'Esprit me dit d'aller avec eux, sans faire aucune difficulté. Et les six frères que voilà, vinrent avec moi, et nous entrèrent dans la maison de cet homme,
13 Qui nous raconta comment il avait vu l'ange dans sa maison, qui s'était présenté à lui, et lui avait dit: Envoie des gens à Joppe, et fais venir Simon, surnommé Pierre,
14 Qui te dira des choses par lesquelles tu seras sauvé, toi et toute ta maison.
15 Et comme je commençais à parler, la Sainte-Présence de Christ descendit sur eux, ainsi qu'elle était aussi descendu sur nous au commencement.
16 Alors je me souvins de cette parole du Seigneur: Jean a consacré d'eau; mais vous, vous serez engagés uniquement du Saint-Esprit.
17 Puisque Dieu leur a fait le même don qu'à nous qui avons cru au Seigneur Jésus-Christ, qui étais-je, moi, pour m'opposer à Dieu?
18 Alors, ayant entendu ces choses, ils s'apaisèrent et glorifièrent Dieu, en disant: Dieu a donc aussi donné aux Gentils la repentance, afin qu'ils aient la vie.
19 Ceux qui avaient été dispersés par la persécution arrivée à l'occasion d'Étienne, passèrent jusqu'en Phénicie, en Cypre et à Antioche, n'annonçant la Parole à personne qu'aux Juifs seulement.
20 Mais quelques-uns d'entre eux, qui étaient de Cypre et de Cyrène, étant entrés dans Antioche, parlèrent aux Grecs, leur annonçant l'Évangile du Seigneur Jésus.
21 Et la main du Seigneur était avec eux, et un grand nombre crurent et se convertirent au Seigneur.
22 Or, le bruit en vint aux oreilles de l'Église de Jérusalem; et ils envoyèrent Barnabas pour passer jusqu'à Antioche.
23 Lorsqu'il fut arrivé, et qu'il eut vu la grâce de Dieu, il s'en réjouit, et les exhorta tous à demeurer attachés au Seigneur avec un cœur ferme.
24 Car c'était un homme de bien, plein du Saint-Esprit et de foi, et une grande multitude se joignit au Seigneur.
25 Barnabas s'en alla ensuite à Tarse, pour chercher Saul;
26 Et l'ayant trouvé, il l'amena à Antioche; et pendant toute une année, ils s'assemblèrent et instruisirent un grand peuple dans l'Appel à Renaître, et ce fut à Antioche que pour la première fois les disciples furent nommés Christiens.
27 En ce temps-là, des prophètes descendirent de Jérusalem à Antioche.
28 Et l'un d'eux, nommé Agabus, se leva, et annonça par l'Esprit qu'il y aurait une grande famine par toute la terre; ce qui arriva en effet sous Claude César.
29 Et les disciples résolurent d'envoyer, chacun selon son pouvoir, un secours aux frères qui demeuraient en Judée.
30 Et ils le firent, l'envoyant aux anciens par les mains de Barnabas et de Saul.