1 Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.
2 Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,
3 og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.
4 Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.
5 Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.
6 Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.
7 Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.
8 Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.
9 Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
10 Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.
11 Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.
12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
13 Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.
14 Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;
15 men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.
16 Og han drev dem bort fra domstolen.
17 Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.
18 Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.
19 Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.
20 Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,
21 men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus
22 og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.
23 Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.
24 Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.
25 Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.
26 Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.
27 Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;
28 for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.
1 Après cela, Paul étant parti d'Athènes, vint à Corinthe.
2 Et ayant trouvé là un Juif, nommé Aquilas, originaire du Pont, qui était nouvellement venu d'Italie avec Priscille sa femme, parce que Claude avait ordonné à tous les Juifs de sortir de Rome, il alla vers eux.
3 Et comme il était du même métier, il demeura chez eux, et y travaillait, et ils étaient faiseurs de tentes de leur métier.
4 Or il discourait dans la synagogue, tous les jours de sabbat, et il persuadait les Juifs et les Grecs.
5 Et quand Silas et Timothée furent venus de Macédoine, Paul pressé par l'Esprit, rendait témoignage aux Juifs que JÉSUS est le CHRIST.
6 Mais, comme ils s'opposaient à lui, et l'injuriaient, il secoua ses habits, et leur dit: Que votre sang retombe sur votre tête; j'en suis net; dès à présent, j'irai vers les Gentils.
7 Et étant sorti de là, il entra chez un nommé Justus, craignant Dieu, et dont la maison était proche de la synagogue.
8 Et Crispus, le chef de la synagogue, crut au Seigneur avec toute sa maison; et plusieurs Corinthiens, qui écoutaient, crurent, et furent consacrés.
9 Et le Seigneur, dans une vision de nuit, dit à Paul: Ne crains point; mais parle, et ne te tais point;
10 Car JE SUIS avec toi, et personne ne mettra les mains sur toi, pour te faire du mal; car j'ai un grand peuple dans cette ville.
11 Il y demeura donc un an et six mois, enseignant parmi eux la Parole de Dieu.
12 Or, Gallion étant proconsul d'Achaïe, les Juifs s'élevèrent d'un commun accord contre Paul, et l'amenèrent au tribunal,
13 En disant: Celui-ci persuade aux hommes de servir Dieu d'une manière contraire à la Loi.
14 Et comme Paul allait ouvrir la bouche, Gallion dit aux Juifs: S'il s'agissait, ô Juifs, de quelque injustice ou de quelque crime, je vous écouterais, autant qu'il serait raisonnable;
15 Mais s'il s'agit de disputes relatives à une doctrine, et à des noms, et à votre loi, vous y aviserez vous-mêmes, car je ne veux point être juge de ces choses.
16 Et il les renvoya du tribunal.
17 Alors tous les Grecs, ayant saisi Sosthène, chef de la synagogue, le battaient devant le tribunal, et Gallion ne s'en mettait point en peine.
18 Cependant Paul étant encore resté à Corinthe assez longtemps, prit congé des frères, et s'embarqua pour la Syrie avec Priscille et Aquilas; il se fit auparavant raser la tête à Cenchrées, à cause d'un vœu qu'il avait fait.
19 Puis il arriva à Éphèse, et y laissa ses compagnons, mais étant entré dans la synagogue, il discuta avec les Juifs,
20 Qui le supplièrent de demeurer plus longtemps avec eux; mais il n'y consentit pas.
21 Et il prit congé d'eux, en leur disant: Il faut absolument que je célèbre la fête prochaine à Jérusalem; mais je reviendrai vous voir, s'il plaît à Dieu; et il partit d'Éphèse.
22 Étant débarqué à Césarée, il monta à Jérusalem; et après avoir salué l'Église, il descendit à Antioche.
23 Et ayant passé là quelque temps, il en partit, et parcourut de ville en ville la Galatie et la Phrygie, fortifiant tous les disciples.
24 Or, un Juif, nommé Apollos, natif d'Alexandrie, homme éloquent et puissant dans les Écritures, arriva à Éphèse.
25 Il avait été instruit dans la voie du Seigneur. Et, fervent d'esprit, il parlait et enseignait soigneusement ce qui regarde le Seigneur, bien qu'il n'eût connaissance que de la consécration de Jean.
26 Il commença donc à parler hardiment dans la synagogue. Et Aquilas et Priscille l'ayant entendu le prirent avec eux, et l'instruisirent plus exactement de la voie de Dieu.
27 Et comme il voulait passer en Achaïe, les frères qui l'y avaient exhorté, écrivirent aux disciples de bien le recevoir. Quand il fut arrivé, il servit beaucoup, par la grâce de Dieu, à ceux qui avaient cru.
28 Car il réfutait publiquement les Juifs avec force, prouvant par les Écritures que JÉSUS est le CHRIST.