14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!

15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;

16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:

17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;

18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.

19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;

20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.

21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.

22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,

23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;

24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.

25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;

26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;

27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;

28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.

29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;

30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,

31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.

32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.

33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.

34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,

35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.

37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?

38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!

39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.

40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!

41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.

14 Mais Pierre, se présentant avec les onze, éleva sa voix, et leur dit: Hommes juifs, et vous tous qui habitez à Jérusalem, sachez ceci, et prêtez l'oreille à mes paroles:

15 Car ceux-ci ne sont point ivres, comme vous supposez, puisque c'est la troisième heure du jour.

16 Mais c'est ici ce qui a été prédit par le prophète Joël:

17 Il arrivera dans les derniers jours d'Israël, dit Dieu, que je verserai de mon Esprit sur toute chair, vos fils et vos filles prophétiseront; vos jeunes gens auront des visions, et vos vieillards auront des songes.

18 Et certes, dans ces jours-là, je verserai de mon Esprit sur mes serviteurs et sur mes servantes, et ils prophétiseront;

19 Et je ferai des prodiges en haut dans le ciel, et des signes en bas sur la terre, du sang et du feu, et une vapeur de fumée;

20 Le soleil sera changé en ténèbres, et la lune en sang, avant que la grande et éclatante journée du Seigneur vienne sur Jérusalem;

21 Et il arrivera que celui qui invoquera le nom du Seigneur, sera sauvé.

22 Hommes Israélites, écoutez ces paroles: Jésus le Nazarien, cet homme signalé de Dieu parmi vous par les actes de puissance, les merveilles et les miracles qu'il a opérés par son moyen au milieu de vous, comme vous le savez vous-mêmes;

23 Ce Jésus livré par la volonté déterminée et selon la prescience de Dieu, vous l'avez pris, et, l'ayant attaché à la croix par les mains des iniques, vous l'avez fait mourir.

24 Mais Dieu l'a ressuscité, ayant rompu les liens de la mort, parce qu'il n'était pas possible qu'il fût retenu par elle.

25 Car David dit de lui: Je voyais toujours le Seigneur devant moi, parce qu'il est à ma droite, afin que je ne sois point ébranlé.

26 C'est pourquoi mon cœur s'est réjoui, et ma langue a fait éclater sa joie, et ma chair aussi reposera en espérance;

27 Parce que tu ne laisseras point mon âme dans la dissimulation, et que tu ne permettras point que ton Saint voie la corruption.

28 Tu m'as fait connaître le chemin de la vie; tu me rempliras de joie devant ta face.

29 Hommes frères, il est permis de vous dire avec assurance, quant au patriarche David, qu'il est mort, et qu'il a été enseveli, et que son sépulcre est encore aujourd'hui parmi nous.

30 Mais étant prophète, et sachant que Dieu lui avait promis avec serment qu'il ferait naître le Christ de sa postérité selon la chair, pour le faire asseoir sur son trône;

31 Prévoyant cela, il dit de la résurrection du Christ, que son âme ne serait point laissée dans la dissimulation, et que sa chair ne verrait point la corruption.

32 Dieu a ressuscité ce Jésus; nous en sommes tous témoins.

33 Exalté donc à la droite de Dieu, et ayant reçu du Père la promesse de sa Sainte Présence, il a versé sur nous ce que vous voyez et entendez maintenant.

34 Car David n'est point monté au ciel, mais il dit lui-même: Le Seigneur a dit à mon Seigneur: Assieds-toi à ma droite,

35 Jusqu'à ce que j'aie fait de tes ennemis le soutient de tes pieds.

36 Que toute la maison d'Israël sache donc avec certitude que Dieu a fait Seigneur et Christ ce Jésus que vous avez crucifié.

37 Ayant entendu ces choses, ils furent touchés de remords en leur cœur, et dirent à Pierre et aux autres apôtres: Hommes frères, que ferons-nous?

38 Et Pierre leur dit: Repentez-vous, et que chacun de vous soit consacré au nom de Jésus-Christ, pour recevoir la rémission de ses péchés; et vous recevrez le don de sa Sainte Présence.

39 Car la promesse a été faite à vous et à vos enfants, et à tous ceux qui en descendent, autant que le Seigneur notre Dieu en appellera à renaître.

40 Et il les conjurait par plusieurs autres discours et les exhortait, en disant: Sauvez-vous de cette génération perverse.

41 Ceux donc qui reçurent de bon cœur sa parole, furent consacrés; et ce jour-là environ trois mille âmes furent ajoutées aux disciples.