1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,
2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.
3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}
4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.
5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.
6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.
9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.
10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.
12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.
13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.
14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!
15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.
16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.
17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.
18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.
19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.
21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.
22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.
1 Or, quand les hommes eurent commencé à se multiplier sur la face de la terre et qu'ils engendrèrent des générations,
2 Les constructeurs puissants virent que les générations d'Adam étaient plaisantes, et ils prirent des femmes d'entre toutes celles qui leur plurent.
3 Et l'Éternel dit: Mon esprit ne demeurera pas toujours avec l'homme en ce temps; car il s'est égaré dans la chair, et ses jours ne sont que cent vingt changements.
4 Les disgraciés (Nephilim) étaient sur la terre, en ce temps-là, et aussi dans la suite, lorsque les constructeurs puissants venaient vers les générations d'Adam, et qu’elles leur engendrèrent la déchéance: ces mêmes devinrent des décadents (Énosh) énergétiques qui, dès les temps anciens, furent de la lignée de Seth.
5 Et l'Éternel vit que la malice de l'homme était grande sur la terre, et que toute l'imagination des pensées de son coeur n'était que mauvaise en tout temps.
6 Et l'Éternel se repentit d'avoir fait l'homme sur la terre, et il en fut affligé dans son cœur.
7 Et l'Éternel dit: J'exterminerai de dessus la terre l'homme que j'ai créé; depuis l'homme jusqu'au bétail, jusqu'au reptile, et jusqu'à l'oiseau des cieux; car je me repens de les avoir faits.
8 Mais Noé trouva grâce aux yeux de l'Éternel.
9 Voici les descendants de Noé. Noé fut un homme juste, intègre, dans son temps; Noé marcha avec Dieu.
10 Et Noé engendra trois fils, Sem, Cham et Japhet.
11 Et la terre était corrompue devant Dieu, et la terre était remplie d'extorsion.
12 Et Dieu regarda la terre, et, voici, elle était corrompue; car toute chair avait corrompu sa voie sur la terre.
13 Et Dieu dit à Noé: La fin de toute chair est venue devant moi; car la terre a été remplie d'extorsion par eux; et voici, je vais les détruire avec la terre.
14 Fais-toi une arche de bois de gopher; tu feras l'arche par loges, et tu l'enduiras de bitume par dedans et par dehors.
15 Et voici comment tu la feras: La longueur de l'arche sera de trois cents coudées, sa largeur de cinquante coudées, et sa hauteur de trente coudées.
16 Tu feras une fenêtre à l'arche, et tu l'achèveras à une coudée par en haut; et tu mettras la porte de l'arche sur son côté; tu la feras avec un étage inférieur, un second, et un troisième.
17 Et moi, voici, je vais amener le déluge d'eaux sur la terre, pour détruire toute chair.
18 Mais j'établirai mon alliance avec toi; et tu entreras dans l'arche, toi, tes fils, ta femme, et les femmes de tes fils avec toi.
19 Et de tout ce qui vit d'entre toute chair, tu en feras entrer deux de chaque espèce dans l'arche pour les conserver en vie avec toi; ils seront mâle et femelle;
20 Des oiseaux, selon leur espèce, et des bêtes selon leur espèce, de tout reptile du sol selon son espèce, deux de chaque espèce viendront vers toi pour que tu les conserves en vie.
21 Et toi, prends de tout aliment qui se mange, et fais-en provision par-devers toi, afin que cela te serve de nourriture ainsi qu'à eux.
22 Et Noé le fit; il fit tout ce que Dieu lui avait commandé.