1 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,
2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,
3 så sant I har smakt at Herren er god!
4 Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,
5 og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.
7 Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,
8 disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.
9 Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,
10 I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.
11 I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,
12 så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.
13 Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,
14 eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.
15 For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,
16 som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.
17 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!
18 I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!
19 For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.
20 For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.
21 For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,
22 han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,
23 han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;
24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.
25 For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.
1 Putting away therefore all wickedness, and all guile, and hypocrisies, and envies, and all evil speakings, 2 as newborn babes, long for the spiritual milk which is without guile, that ye may grow thereby unto salvation; 3 if ye have tasted that the Lord is gracious: 4 unto whom coming, a living stone, rejected indeed of men, but with God elect, precious, 5 ye also, as living stones, are built up a spiritual house, to be a holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God through Jesus Christ. 6 Because it is contained in scripture,
Behold, I lay in Zion a chief corner stone, elect, precious:
And he that believeth on him shall not be put to shame.
7 For you therefore that believe is the preciousness: but for such as disbelieve,
The stone which the builders rejected,
The same was made the head of the corner;
8 and,
A stone of stumbling, and a rock of offence;
for they stumble at the word, being disobedient: whereunto also they were appointed. 9 But ye are an elect race, a royal priesthood, a holy nation, a people for God’s own possession, that ye may show forth the excellencies of him who called you out of darkness into his marvellous light: 10 who in time past were no people, but now are the people of God: who had not obtained mercy, but now have obtained mercy.
11 Beloved, I beseech you as sojourners and pilgrims, to abstain from fleshly lusts, which war against the soul; 12 having your behavior seemly among the Gentiles; that, wherein they speak against you as evil-doers, they may by your good works, which they behold, glorify God in the day of visitation.
13 Be subject to every ordinance of man for the Lord’s sake: whether to the king, as supreme; 14 or unto governors, as sent by him for vengeance on evil-doers and for praise to them that do well. 15 For so is the will of God, that by well-doing ye should put to silence the ignorance of foolish men: 16 as free, and not using your freedom for a cloak of wickedness, but as bondservants of God. 17 Honor all men. Love the brotherhood. Fear God. Honor the king.
18 Servants, be in subjection to your masters with all fear; not only to the good and gentle, but also to the froward. 19 For this is acceptable, if for conscience toward God a man endureth griefs, suffering wrongfully. 20 For what glory is it, if, when ye sin, and are buffeted for it, ye shall take it patiently? but if, when ye do well, and suffer for it, ye shall take it patiently, this is acceptable with God. 21 For hereunto were ye called: because Christ also suffered for you, leaving you an example, that ye should follow his steps: 22 who did no sin, neither was guile found in his mouth: 23 who, when he was reviled, reviled not again; when he suffered, threatened not; but committed himself to him that judgeth righteously: 24 who his own self bare our sins in his body upon the tree, that we, having died unto sins, might live unto righteousness; by whose stripes ye were healed. 25 For ye were going astray like sheep; but are now returned unto the Shepherd and Bishop of your souls.