46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

46 And Mary said,

My soul doth magnify the Lord,

47 And my spirit hath rejoiced in God my Saviour.

48 For he hath looked upon the low estate of his handmaid:

For behold, from henceforth all generations shall call me blessed.

49 For he that is mighty hath done to me great things;

And holy is his name.

50 And his mercy is unto generations and generations

On them that fear him.

51 He hath showed strength with his arm;

He hath scattered the proud in the imagination of their heart.

52 He hath put down princes from their thrones,

And hath exalted them of low degree.

53 The hungry he hath filled with good things;

And the rich he hath sent empty away.

54 He hath given help to Israel his servant,

That he might remember mercy

55 (As he spake unto our fathers)

Toward Abraham and his seed for ever.