1 Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem.

2 Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte!

3 Av Sikors* sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det** sig vinning, og det var et marked for folkene. / {* d.e. Nilen.} / {** Tyrus.}

4 Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer.

5 Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.

6 Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten!

7 Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne?

8 Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden?

9 Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.

10 Bred dig ut over ditt land som strømmen*, du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere. / {* d.e. Nilen.}

11 Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger.

12 Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.

13 Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets* palasser og gjør det til en grushaug. / {* Tyrus'.}

14 Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg.

15 På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:

16 Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!

17 Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.

18 Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for.

1 Sur Kentiyle ilgili bildiri: Ey ticaret gemileri, feryat edin! 2 Çünkü Sur Kenti evleriyle, 2 Limanlarıyla birlikte yok oldu. 2 Kittimden size haber geldi.

2 Ey kıyı halkı ve denizcilerin zenginleştirdiği 2 Sayda tüccarları, susun!

3 Şihorun tahılı, Nilin ürünü 2 Denizleri aşar, Sura gelir sağlardı. 2 Ulusların kârı ona akardı.

4 Utan, ey Sayda, ey deniz kıyısındaki kale! 2 Çünkü deniz sana sesleniyor: 2 ‹‹Ne doğum ağrısı çektim, ne de doğurdum. 2 Ne delikanlılar büyüttüm, ne de kızlar.››

5 Surun haberi Mısıra ulaşınca, 2 Yüreği burkulacak insanların.

6 Tarşişe geçin, ey kıyıda oturanlar, 2 Feryat edin.

7 Uzak ülkeleri yurt edinmiş, 2 Eğlenceye düşkün halkınız, 2 Eski, tarihsel kentiniz bu mu?

8 Taçlar giydiren Sura karşı bu işi kim tasarladı? 2 O kent ki, tüccarları prenslerdi, 2 İş adamları dünyanın saygın kişileriydi.

9 Görkeminin sonucu olan gururunu kırmak, 2 Dünyaca ünlü bütün saygın kişilerini alçaltmak için 2 Her Şeye Egemen RAB tasarladı bunu.

10 Kendi topraklarını Nil gibi basıp geç, 2 Ey Tarşiş kızı, artık engel yok.

11 RAB denizin üzerine elini uzatıp ülkeleri titretti, 2 Kenan kalelerinin yıkılmasını buyurdu.

12 ‹‹Eğlencen sona erdi, ey Sayda, erden kız!›› dedi, 2 ‹‹Kirletildin. 2 Kalk, Kittime geç, 2 Orada bile rahat yüzü görmeyeceksin.››

13 Kildan ülkesine bak! 2 O halk yok artık. 2 Asurlular onların ülkesini yabanıl hayvanlara verdi, 2 Kuşatma kuleleri diktiler, saraylarını soydular, 2 Ülkeyi viraneye çevirdiler.

14 Feryat edin, ey ticaret gemileri! 2 Çünkü sığınağınız harap oldu.

15 Bundan sonra Sur Kenti yetmiş yıl, bir kralın ömrü süresince unutulacak. Yetmiş yıl bitince, fahişe için bestelenen türküdeki gibi Sura şöyle denecek:

16 ‹‹Bir lir al, dolaş kenti, 2 Ey sen, unutulmuş fahişe! 2 Güzel çal seni anımsamaları için, 2 Türkü üstüne türkü söyle.››

17 Yetmiş yıl geçince RAB Surla ilgilenecek, ama Sur para için yine fahişeliğe dönecek. Dünyanın bütün krallıklarıyla fahişelik edecek.

18 Kentin ticaretten ve fuhuştan kazandıkları RAB'be adanacak. Bunlar biriktirilmeyecek, hazineye konmayacak. Ticaretten kazandıklarını doyuncaya dek yesinler, güzel güzel giyinsinler diye RAB'bin önünde yaşayanlara verilecek.