1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.

2 Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;

3 for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted.

4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.

5 Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig.

6 Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende,

7 hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.

8 For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!

9 La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! / {* avgudene.} / {** JES 43, 5 fg.} / {*** JES 41, 22.}

10 I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / {* 5MO 32, 39.}

11 Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser.

12 Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud.

13 Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?

14 Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst.

15 Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge.

16 Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann,

17 som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - :

18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!

19 Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.

21 Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.

22 Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel!

23 Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak.

24 Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / {* 2MO 30, 23.}

25 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.

26 Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / {* om det du har gjort for mig.}

27 Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig;

28 så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.

1 Ey Yakup soyu, seni yaratan, 2 Ey İsrail, sana biçim veren RAB şimdi şöyle diyor: 2 ‹‹Korkma, çünkü seni kurtardım, 2 Seni adınla çağırdım, sen benimsin.

2 Suların içinden geçerken seninle olacağım, 2 Irmakların içinden geçerken su boyunu aşmayacak. 2 Ateşin içinde yürürken yanmayacaksın, 2 Alevler seni yakmayacak.

3 Çünkü senin Tanrın, İsrailin Kutsalı, 2 Seni kurtaran RAB benim. 2 Fidyen olarak Mısırı, 2 Sana karşılık Kûş ve Seva diyarlarını verdim.

4 Gözümde değerli ve saygın olduğun, 2 Seni sevdiğim için, senin yerine insanlar, 2 Canın karşılığında halklar vereceğim.

5 Korkma, çünkü seninleyim, 2 Soyundan olanları doğudan getireceğim, 2 Sizleri de batıdan toplayacağım.

6 ‹‹Kuzeye, ‹Ver›, güneye, ‹Alıkoyma; 2 Oğullarımı uzaktan, 2 Kızlarımı dünyanın dört bucağından getir› diyeceğim.

7 ‹Yüceliğim için yaratıp biçim verdiğim, 2 Adımla çağrılan herkesi, 2 Evet, oluşturduğum herkesi getirin› diyeceğim.››

8 Gözleri olduğu halde kör, 2 Kulakları olduğu halde sağır olan halkı öne getir.

9 Bütün uluslar bir araya gelsin, halklar toplansın. 2 İçlerinden hangisi bunları bildirebilir, 2 Olup bitenleri bize duyurabilir? 2 Tanıklarını çağırıp haklı olduklarını kanıtlasınlar, 2 Ötekiler de duyup, ‹‹Doğrudur›› desinler.

10 ‹‹Tanıklarım sizlersiniz›› diyor RAB, 2 ‹‹Seçtiğim kullar sizsiniz. 2 Öyle ki beni tanıyıp bana güvenesiniz, 2 Benim O olduğumu anlayasınız. 2 Benden önce bir tanrı olmadı, 2 Benden sonra da olmayacak.

11 ‹‹Ben, yalnız ben RABbim, 2 Benden başka kurtarıcı yoktur.

12 Ben bildirdim, ben kurtardım, ben duyurdum, 2 Aranızdaki yabancı ilahlar değil. 2 Tanıklarım sizsiniz›› diyor RAB, 2 ‹‹Tanrı benim,

13 Gün gün olalı ben Oyum. 2 Elimden kimse kurtaramaz. 2 Ben yaparım, kim engel olabilir?››

14 Kurtarıcınız RAB, İsrailin Kutsalı diyor ki, 2 ‹‹Uğrunuza Babil üzerine bir ordu göndereceğim. 2 Övündükleri gemilerle kaçan bütün Kildanilere 2 Boyun eğdireceğim.

15 Kutsalınız, İsrailin Yaratıcısı, 2 Kralınız RAB benim.››

16 Denizde geçit, azgın sularda yol açan, 2 Atlarla savaş arabalarını, 2 Yiğit savaşçıları ve orduyu 2 Yola çıkaran RAB şöyle diyor: 2 ‹‹Onlar yattı, kalkamaz oldu, 2 Fitil gibi bastırılıp söndürüldüler.

18 ‹‹Olup bitenlerin üzerinde durmayın, 2 Düşünmeyin eski olayları.

19 Bakın, yeni bir şey yapıyorum! 2 Olmaya başladı bile, farketmiyor musunuz? 2 Çölde yol, kurak topraklarda ırmaklar yapacağım.

20 Kır hayvanları, çakallarla baykuşlar beni yüceltecek. 2 Çünkü seçtiğim halkın içmesi için çölde su, 2 Kurak yerlerde ırmaklar sağladım.

21 Kendim için biçim verdiğim bu halk 2 Bana ait olan övgüleri ilan edecek.››

22 ‹‹Ne var ki, ey Yakup soyu, 2 Yakardığın ben değildim, 2 Benden usandın, ey İsrail.

23 Yakmalık sunu için bana davar getirmediniz, 2 Kurbanlarınızla beni onurlandırmadınız. 2 Sizi sunularla uğraştırmadım, 2 Günnük isteyerek sizi usandırmadım.

24 Benim için güzel kokulu kamış satın almadınız, 2 Doyurmadınız beni kurbanlarınızın yağıyla. 2 Tersine, beni günahlarınızla uğraştırdınız, 2 Suçlarınızla usandırdınız.

25 Kendi uğruna suçlarınızı silen benim, evet benim, 2 Günahlarınızı anmaz oldum.

26 ‹‹Geçmişi bana anımsatın, hesaplaşalım, 2 Haklı çıkmak için davanızı anlatın.

27 İlk atanız günah işledi, 2 Sözcüleriniz bana başkaldırdı.

28 Bu yüzden tapınak görevlilerini bayağılaştırdım; 2 Yakup soyunu bütünüyle yıkıma, 2 İsrail'i rezilliğe mahkûm ettim.››