1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

1 Help, LORD; for the godly man ceaseth; for the faithful fail from among the children of men.

2 They speak vanity every one with his neighbour: with flattering lips and with a double heart do they speak.

3 The LORD shall cut off all flattering lips, and the tongue that speaketh proud things:

4 Who have said, With our tongue will we prevail; our lips are our own: who is lord over us?

5 For the oppression of the poor, for the sighing of the needy, now will I arise, saith the LORD; I will set him in safety from him that puffeth at him.

6 The words of the LORD are pure words: as silver tried in a furnace of earth, purified seven times.

7 Thou shalt keep them, O LORD, thou shalt preserve them from this generation for ever.

8 The wicked walk on every side, when the vilest men are exalted.