1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

1 In my distress I cried unto the LORD, and he heard me.

2 Deliver my soul, O LORD, from lying lips, and from a deceitful tongue.

3 What shall be given unto thee? or what shall be done unto thee, thou false tongue?

4 Sharp arrows of the mighty, with coals of juniper.

5 Woe is me, that I sojourn in Mesech, that I dwell in the tents of Kedar!

6 My soul hath long dwelt with him that hateth peace.

7 I am for peace: but when I speak, they are for war.