1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Out of the depths have I cried unto thee, O LORD.

2 Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.

3 If thou, LORD, shouldest mark iniquities, O Lord, who shall stand?

4 But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.

5 I wait for the LORD, my soul doth wait, and in his word do I hope.

6 My soul waiteth for the Lord more than they that watch for the morning: I say, more than they that watch for the morning.

7 Let Israel hope in the LORD: for with the LORD there is mercy, and with him is plenteous redemption.

8 And he shall redeem Israel from all his iniquities.