1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
30 for vi er hans legemes lemmer.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
1 Soyez donc les imitateurs de Dieu, comme [ses] chers enfants;
2 Et marchez dans la charité, ainsi que Christ aussi nous a aimés, et s'est donné lui-même pour nous en oblation et sacrifice à Dieu, en odeur de bonne senteur.
3 Que ni la fornication, ni aucune souillure, ni l'avarice, ne soient pas même nommées parmi vous, ainsi qu’il est convenable à des Saints;
4 Ni aucune chose déshonnête, ni parole folle, ni plaisanterie; car ce sont là des choses qui ne sont pas bienséantes; mais plutôt des actions de grâces.
5 Car vous savez ceci, que nul fornicateur, ni impur, ni avare, qui est un idolâtre, n'a point d'héritage dans le Royaume de Christ, et de Dieu.
6 Que personne ne vous séduise par de vains discours, car à cause de ces choses la colère de Dieu vient sur les rebelles.
7 Ne soyez donc point leurs associés.
8 Car vous étiez autrefois ténèbres, mais maintenant vous êtes lumière au Seigneur; conduisez-vous [donc] comme des enfants de lumière.
9 Car le fruit de l'Esprit consiste en toute débonnaireté, justice et vérité.
10 Eprouvant ce qui est agréable au Seigneur.
11 Et ne communiquez point aux œuvres infructueuses des ténèbres, mais au contraire reprenez-les.
12 Car il est même déshonnête de dire les choses qu'ils font en secret.
13 Mais toutes choses étant mises en évidence par la lumière, sont rendues manifestes ; car la lumière est celle qui manifeste tout.
14 C'est pourquoi il [est] dit : Réveille-toi, toi qui dors, et te relève d'entre les morts, et Christ t'éclairera.
15 Prenez donc garde comment vous vous conduirez soigneusement, non point comme étant dépourvus de sagesse, mais comme étant sages :
16 Rachetant le temps : car les jours sont mauvais.
17 C'est pourquoi ne soyez point sans prudence, mais comprenez bien quelle est la volonté du Seigneur.
18 Et ne vous enivrez point du vin auquel il y a de la dissolution; mais soyez remplis de l'Esprit.
19 Vous entretenant par des Psaumes, des cantiques et des chansons spirituelles; chantant et psalmodiant de votre cœur au Seigneur.
20 Rendant toujours grâces pour toutes choses au Nom de notre Seigneur Jésus-Christ [à notre] Dieu, et Père.
21 Vous soumettant les uns aux autres, en la crainte de Dieu.
22 Femmes soyez soumises à vos maris, comme au Seigneur.
23 Car le mari est le chef de la femme, comme Christ est le chef de l'Eglise, et il est aussi le Sauveur de [son] Corps.
24 Comme donc l'Eglise est soumise à Christ, que les femmes le soient de même à leurs maris, en toutes choses.
25 [Et] vous maris, aimez vos femmes, comme Christ a aimé l'Eglise, et s'est donné lui-même pour elle.
26 Afin qu'il la sanctifiât, après l’avoir nettoyée dans le baptême d'eau et par sa parole :
27 Afin qu'il se la rendît une Eglise glorieuse, n'ayant ni tache, ni ride, ni autre chose semblable, mais afin qu'elle fût sainte et irrépréhensible.
28 Les maris donc doivent aimer leurs femmes comme leurs propres corps; celui qui aime sa femme s'aime soi-même.
29 Car personne n'a jamais eu en haine sa propre chair, mais il la nourrit et l'entretient, comme le Seigneur entretient l'Eglise.
30 Car nous sommes membres de son corps, étant de sa chair, et de ses os.
31 C'est pourquoi l'homme laissera son père et sa mère, et il s'unira à sa femme, et les deux seront une même chair.
32 Ce mystère est grand, or je parle de Christ et de l'Eglise.
33 Que chacun de vous aime donc sa femme comme soi-même; et que la femme révère son mari.