1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!

38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.

1 Puis ils se levèrent tous et le menèrent à Pilate.

2 Et ils se mirent à l'accuser, disant : nous avons trouvé cet homme sollicitant la nation à la révolte, et défendant de donner le tribut à César, et se disant être le Christ, le Roi.

3 Et Pilate l'interrogea, disant : Es-tu le Roi des Juifs? Et [Jésus] répondant, lui dit : tu le dis.

4 Alors Pilate dit aux principaux Sacrificateurs et à la troupe du peuple : je ne trouve aucun crime en cet homme.

5 Mais ils insistaient encore davantage, disant : il émeut le peuple, enseignant par toute la Judée, et ayant commencé depuis la Galilée jusques ici.

6 Or quand Pilate entendit parler de la Galilée, il demanda si cet homme était Galiléen.

7 Et ayant appris qu'il était de la juridiction d'Hérode, il le renvoya à Hérode, qui en ces jours-là était aussi à Jérusalem.

8 Et lorsque Hérode vit Jésus, il en fut fort joyeux, car il y avait longtemps qu'il désirait de le voir, à cause qu'il entendait dire plusieurs choses de lui, et il espérait qu'il lui verrait faire quelque miracle.

9 Il l'interrogea donc par divers discours; mais [Jésus] ne lui répondit rien.

10 Et les principaux Sacrificateurs et les Scribes comparurent, l'accusant avec une grande véhémence.

11 Mais Hérode avec ses gens l'ayant méprisé, et s'étant moqué de lui, après qu'il l'eut revêtu d'un vêtement blanc, le renvoya à Pilate.

12 Et en ce même jour Pilate et Hérode devinrent amis entre eux; car auparavant ils étaient ennemis.

13 Alors Pilate ayant appelé les principaux Sacrificateurs, et les Gouverneurs, et le peuple, il leur dit :

14 Vous m'avez présenté cet homme comme soulevant le peuple; et voici, l'en ayant fait répondre devant vous, je n'ai trouvé en cet homme aucun de ces crimes dont vous l'accusez;

15 Ni Hérode non plus; car je vous ai renvoyés à lui, et voici, rien ne lui a été fait [qui marque qu'il soit] digne de mort.

16 Quand donc je l'aurai fait fouetter, je le relâcherai.

17 Or il fallait qu'il leur relâchât quelqu'un à la fête.

18 Et toutes les troupes s'écrièrent ensemble, disant : ôte celui-ci, et relâche-nous Barabbas;

19 Qui avait été mis en prison pour quelque sédition faite dans la ville, avec meurtre.

20 Pilate donc leur parla encore, voulant relâcher Jésus.

21 Mais ils s'écriaient, disant : crucifie, Crucifie-le.

22 Et il leur dit pour la troisième fois, mais quel mal a fait cet homme? je ne trouve rien en lui qui soit digne de mort; l'ayant donc fait fouetter, je le relâcherai.

23 Mais ils insistaient à grands cris, demandant qu'il fût crucifié; et leurs cris et ceux des principaux Sacrificateurs se renforçaient.

24 Alors Pilate prononça que ce qu'ils demandaient, fût fait.

25 Et il leur relâcha celui qui pour sédition et pour meurtre avait été mis en prison, et lequel ils demandaient; et il abandonna Jésus à leur volonté.

26 Et comme ils l'emmenaient, ils prirent un certain Simon, Cyrénien, qui venait des champs, et le chargèrent de la croix pour la porter après Jésus.

27 Or il était suivi d'une grande multitude de peuple et de femmes, qui se frappaient la poitrine, et le pleuraient.

28 Mais Jésus se tournant vers elles, [leur] dit : filles de Jérusalem, ne pleurez point sur moi, mais pleurez sur vous-mêmes, et sur vos enfants.

29 Car voici, les jours viendront auxquels on dira : bienheureuses sont les stériles, et celles qui n'ont point eu d'enfant, et les mamelles qui n'ont point nourri.

30 Alors ils se mettront à dire aux montagnes : tombez sur nous; et aux côteaux : couvrez-nous.

31 Car s'ils font ces choses au bois vert, que sera-t-il fait au bois sec?

32 Deux autres aussi [qui étaient] des malfaiteurs, furent menés pour les faire mourir avec lui.

33 Et quand ils furent venus au lieu qui est appelé le Test, ils le crucifièrent là, et les malfaiteurs aussi, l'un à la droite, et l'autre à la gauche.

34 Mais Jésus disait : Père, pardonne-leur, car ils ne savent ce qu'ils font. Ils firent ensuite le partage de ses vêtements, et ils les jetèrent au sort.

35 Et le peuple se tenait là regardant; et les Gouverneurs aussi se moquaient de lui avec eux, disant : il a sauvé les autres, qu'il se sauve lui-même, s'il est le Christ, l'élu de Dieu.

36 Les soldats aussi se moquaient de lui, s'approchant, et lui présentant du vinaigre;

37 Et disant : si tu es le Roi des Juifs, sauve-toi toi-même.

38 Or il y avait au-dessus de lui un écriteau en lettres Grecques, et Romaines, et Hébraïques, [en ces mots] : CELUI-CI EST LE ROI DES JUIFS.

39 Et l'un des malfaiteurs qui étaient pendus, l'outrageait, disant : si tu es le Christ, sauve-toi toi-même, et nous aussi.

40 Mais l'autre prenant la parole le censurait fortement, disant : au moins ne crains-tu point Dieu, puisque tu es dans la même condamnation?

41 Et pour nous, nous y sommes justement : car nous recevons des choses dignes de nos crimes, mais celui-ci n'a rien fait qui ne se dût faire.

42 Puis il disait à Jésus : Seigneur! souviens-toi de moi quand tu viendras en ton Règne.

43 Et Jésus lui dit : en vérité je te dis, qu'aujourd'hui tu seras avec moi en paradis.

44 Or il était environ six heures, et il se fit des ténèbres par tout le pays jusqu'à neuf heures;

45 Et le soleil fut obscurci, et le voile du Temple se déchira par le milieu.

46 Et Jésus criant à haute voix, dit : Père, je remets mon esprit entre tes mains! Et ayant dit cela, il rendit l'esprit.

47 Or le Centenier voyant ce qui était arrivé, glorifia Dieu, disant : certes cet homme était juste.

48 Et toutes les troupes qui s'étaient assemblées à ce spectacle, voyant les choses qui étaient arrivées, s'en retournaient frappant leurs poitrines.

49 Et tous ceux de sa connaissance, et les femmes qui l'avaient suivi de Galilée, se tenaient loin, regardant ces choses.

50 Et voici un personnage appelé Joseph, Conseiller, homme de bien, et juste,

51 Qui n'avait point consenti à leur résolution, ni à leur action, [lequel était] d'Arimathée ville des Juifs, [et] qui aussi attendait le Règne de Dieu;

52 Etant venu à Pilate, lui demanda le corps de Jésus.

53 Et l'ayant descendu [de la croix], il l'enveloppa dans un linceul, et le mit en un sépulcre taillé dans le roc, où personne n'avait encore été mis.

54 Or c'était le jour de la préparation, et le [jour] du Sabbat allait commencer.

55 Et les femmes qui étaient venues de Galilée avec Jésus, ayant suivi [Joseph], regardèrent le sépulcre, et comment le corps de Jésus y était mis.

56 Puis s'en étant retournées, elles préparèrent des drogues aromatiques et des parfums; et le jour du Sabbat elles se reposèrent selon le commandement [de la Loi].