1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
30 for mine øine har sett din frelse,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
1 Or il arriva en ces jours-là, qu'un Edit fut publié de la part de César Auguste, [portant] que tout le monde fût enregistré.
2 Et cette première description fut faite lorsque Cyrénius avait le gouvernement de Syrie.
3 Ainsi tous allaient pour être mis par écrit, chacun en sa ville.
4 Et Joseph monta de Galilée en Judée, [savoir] de la ville de Nazareth, en la cité de David, appelée Bethléhem, à cause qu'il était de la maison et de la famille de David;
5 Pour être enregistré avec Marie, la femme qui lui avait été fiancée, laquelle était enceinte.
6 Et il arriva comme ils étaient là, que son terme pour accoucher fut accompli.
7 Et elle mit au monde son fils premier-né, et l'emmaillota, et le coucha dans une crèche, à cause qu'il n'y avait point de place pour eux dans l'hôtellerie.
8 Or il y avait en ces quartiers-là des bergers couchant aux champs, et gardant leur troupeau durant les veilles de la nuit.
9 Et voici, l'Ange du Seigneur survint vers eux, et la clarté du Seigneur resplendit autour d'eux, et ils furent saisis d'une fort grande peur.
10 Mais l'Ange leur dit : n'ayez point de peur; car voici, je vous annonce un grand sujet de joie qui sera tel pour tout le peuple :
11 C'est qu'aujourd'hui dans la cité de David vous est né le Sauveur, qui est le Christ, le Seigneur.
12 Et c'est ici la marque à laquelle vous le reconnaîtrez, c'est que vous trouverez le petit enfant emmailloté, et couché dans une crèche.
13 Et aussitôt avec l'Ange il y eut une multitude de l'armée céleste, louant Dieu, et disant :
14 Gloire soit à Dieu dans les lieux très-hauts, que la paix soit sur la terre et la bonne volonté dans les hommes!
15 Et il arriva qu'après que les Anges s'en furent allés d'avec eux au ciel, les bergers dirent entre eux : allons donc jusqu'à Bethléhem, et voyons cette chose qui est arrivée, et que le Seigneur nous a découverte.
16 Ils allèrent donc à grand hâte, et ils trouvèrent Marie et Joseph, et le petit enfant couché dans une crèche.
17 Et quand ils l'eurent vu, ils divulguèrent ce qui leur avait été dit touchant ce petit enfant.
18 Et tous ceux qui les ouïrent s'étonnèrent des choses qui leur étaient dites par les bergers.
19 Et Marie gardait soigneusement toutes ces choses, et les repassait dans son esprit.
20 Puis les bergers s'en retournèrent, glorifiant et louant Dieu de toutes ces choses qu'ils avaient ouïes et vues, selon qu'il leur en avait été parlé.
21 Et quand les huit jours furent accomplis pour circoncire l'enfant, alors son nom fut appelé JESUS, lequel avait été nommé par l'Ange, avant qu'il fût conçu dans le ventre.
22 Et quand les jours de la purification de [Marie] furent accomplis selon la Loi de Moïse, ils le portèrent à Jérusalem, pour le présenter au Seigneur,
23 (Selon ce qui est écrit dans la Loi du Seigneur : que tout mâle premier-né sera appelé saint au Seigneur.)
24 Et pour offrir l'oblation prescrite dans la Loi du Seigneur, [savoir] une paire de tourterelles, ou deux pigeonneaux.
25 Or voici, il y avait à Jérusalem un homme qui avait nom Siméon, et cet homme était juste et craignant Dieu, et il attendait la consolation d'Israël; et le Saint-Esprit était en lui.
26 Et il avait été averti divinement par le Saint-Esprit, qu'il ne mourrait point, que premièrement il n'eût vu le Christ du Seigneur.
27 Lui donc étant poussé par l'Esprit vint au Temple; et comme le père et la mère portaient dans [le Temple] le petit enfant Jésus, pour faire de lui selon l'usage de la Loi,
28 Il le prit entre ses bras, et bénit Dieu, et dit :
29 Seigneur, tu laisses maintenant aller ton serviteur en paix selon ta parole.
30 Car mes yeux ont vu ton salut;
31 Lequel tu as préparé devant la face de tous les peuples.
32 La lumière pour éclairer les nations; et pour être la gloire de ton peuple d'Israël.
33 Et Joseph et sa mère s'étonnaient des choses qui étaient dites de lui.
34 Et Siméon le bénit, et dit à Marie sa mère : voici, celui-ci est mis pour être une occasion de chute et de relèvement de plusieurs en Israël, et pour être un signe auquel on contredira.
35 (Et même aussi une épée percera ta propre âme) afin que les pensées de plusieurs cœurs soient découvertes.
36 Il y avait aussi Anne la Prophétesse, fille de Phanuel de la Tribu d'Aser, qui était déjà avancée en âge, et qui avait vécu avec son mari sept ans depuis sa virginité;
37 Et veuve d'environ quatre-vingt-quatre ans, elle ne bougeait point du temple, servant [Dieu] en jeûnes et en prières, nuit et jour.
38 Elle étant donc survenue en ce même moment, louait aussi le Seigneur, et parlait de lui à tous ceux qui attendaient la délivrance à Jérusalem.
39 Et quand ils eurent accompli tout ce qui est ordonné par la Loi du Seigneur, ils s'en retournèrent en Galilée, à Nazareth leur ville.
40 Et le petit enfant croissait et se fortifiait en esprit, étant rempli de sagesse; et la grâce de Dieu était sur lui.
41 Or son père et sa mère allaient tous les ans à Jérusalem à la fête de Pâque.
42 Et quand il eut atteint l'âge de douze ans, [son père et sa mère] étant montés à Jérusalem selon la coutume de la fête,
43 Et s'en retournant après avoir accompli les jours [de la Fête], l'enfant Jésus demeura dans Jérusalem; et Joseph et sa mère ne s'en aperçurent point.
44 Mais croyant qu'il était dans la troupe des voyageurs, ils marchèrent une journée; puis ils le cherchèrent entre leurs parents et ceux de leur connaissance.
45 Et ne le trouvant point, ils s'en retournèrent à Jérusalem, en le cherchant.
46 Or il arriva que trois jours après ils le trouvèrent dans le Temple, assis au milieu des Docteurs, les écoutant, et les interrogeant.
47 Et tous ceux qui l'entendaient s'étonnaient de sa sagesse et de ses réponses.
48 Et quand ils le virent, ils en furent étonnés, et sa mère lui dit : mon enfant, pourquoi nous as-tu fait ainsi; voici, ton père et moi te cherchions étant en grande peine.
49 Et il leur dit : pourquoi me cherchiez vous? ne saviez-vous pas qu'il me faut être [occupé] aux affaires de mon Père?
50 Mais ils ne comprirent point ce qu'il leur disait.
51 Alors il descendit avec eux, et vint à Nazareth; et il leur était soumis; et sa mère conservait toutes ces paroles-là dans son cœur.
52 Et Jésus s'avançait en sagesse, et en stature, et en grâce, envers Dieu et envers les hommes.