1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.
3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
1 Il arriva aussi que [Jésus] étant entré un jour de Sabbat dans la maison d'un des principaux des Pharisiens, pour prendre son repas, ils l'observaient.
2 Et voici, un homme hydropique était là devant lui.
3 Et Jésus prenant la parole, parla aux Docteurs de la Loi, et aux Pharisiens, disant : est-il permis de guérir au jour du Sabbat?
4 Et ils ne dirent mot. Alors ayant pris [le malade], il le guérit, et le renvoya.
5 Puis s'adressant à eux, il leur dit : qui sera celui d'entre vous, qui ayant un âne ou un bœuf lequel vienne à tomber dans un puits, ne l'en retire aussitôt le jour du Sabbat?
6 Et ils ne pouvaient répliquer à ces choses.
7 Il proposait aussi aux conviés une similitude, prenant garde comment ils choisissaient les premières places à table, et il leur disait :
8 Quand tu seras convié par quelqu'un à des noces, ne te mets point à table à la première place, de peur qu'il n'arrive qu'un plus honorable que toi soit aussi convié;
9 Et que celui qui vous aura convié, ne vienne, et ne te dise : donne ta place à celui-ci; et qu'alors tu ne commences avec honte de te mettre à la dernière place.
10 Mais quand tu seras convié, va, et te mets à la dernière place, afin que quand celui qui t'a convié viendra, il te dise : mon ami, monte plus haut; et alors cela te tournera à honneur devant tous ceux qui seront à table avec toi.
11 Car quiconque s'élève, sera abaissé; et quiconque s'abaisse, sera élevé.
12 Il disait aussi à celui qui l'avait convié : quand tu fais un dîner ou un souper, n'invite point tes amis, ni tes frères, ni tes parents, ni tes riches voisins; de peur qu'ils ne te convient à leur tour, et que la pareille ne te soit rendue.
13 Mais quand tu feras un festin, convie les pauvres, les impotents, les boiteux et les aveugles;
14 Et tu seras bienheureux de ce qu'ils n'ont pas de quoi te rendre la pareille; car la pareille te sera rendue en la résurrection des justes.
15 Et un de ceux qui étaient à table, ayant entendu ces paroles, lui dit : bienheureux sera celui qui mangera du pain dans le Royaume de Dieu.
16 Et [Jésus] dit : un homme fit un grand souper, et y convia beaucoup de gens.
17 Et à l'heure du souper il envoya son serviteur pour dire aux conviés : venez, car tout est déjà prêt.
18 Mais ils commencèrent tous unanimement à s'excuser. Le premier lui dit : j'ai acheté un héritage, et il me faut nécessairement partir pour l'aller voir; je te prie, tiens-moi pour excusé.
19 Un autre dit : j'ai acheté cinq couples de bœufs, et je m'en vais les éprouver; je te prie, tiens-moi pour excusé.
20 Et un autre dit : j'ai épousé une femme, c'est pourquoi je n'y puis aller.
21 Ainsi le serviteur s'en retourna, et rapporta ces choses à son maître. Alors le père de famille tout en colère, dit à son serviteur : va-t'en promptement dans les places et dans les rues de la ville, et amène ici les pauvres, et les impotents, et les boiteux et les aveugles.
22 Puis le serviteur dit : Maître, il a été fait ainsi que tu as commandé, et il y a encore de la place.
23 Et le maître dit au serviteur : va dans les chemins et le long des haies, et [ceux que tu trouveras], contrains-les d'entrer, afin que ma maison soit remplie.
24 Car je vous dis qu'aucun de ces hommes qui avaient été conviés ne goûtera de mon souper.
25 Or de grandes troupes allaient avec lui; et lui se tournant leur dit :
26 Si quelqu'un vient vers moi, et ne hait pas son père et sa mère, et sa femme et ses enfants, et ses frères, et ses sœurs, et même sa propre vie, il ne peut être mon disciple.
27 Et quiconque ne porte sa croix, et ne vient après moi, il ne peut être mon disciple.
28 Mais qui est celui d'entre vous, qui voulant bâtir une tour, ne s'asseye premièrement, et ne calcule la dépense pour voir s'il a de quoi l'achever?
29 De peur qu'après en avoir jeté le fondement, et n'ayant pu achever, tous ceux qui le verront ne commencent à se moquer de lui;
30 En disant : cet homme a commencé à bâtir, et il n'a pu achever.
31 Ou, qui est le Roi qui parte pour donner bataille à un autre Roi, qui premièrement ne s'asseye, et ne consulte s'il pourra avec dix mille [hommes] aller à la rencontre de celui qui vient contre lui avec vingt mille?
32 Autrement, il lui envoie une ambassade, pendant qu'il est encore loin, et demande la paix.
33 Ainsi donc chacun de vous qui ne renonce pas à tout ce qu'il a, ne peut être mon disciple.
34 Le sel est bon; mais si le sel devient insipide, avec quoi le salera-t-on?
35 Il n'est propre ni pour la terre, ni pour le fumier; [mais] on le jette dehors. Qui a des oreilles pour ouïr, qu'il entende!