1 Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -

2 og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

3 For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.

4 For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,

5 således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.

6 Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,

7 eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,

8 eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

9 Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!

10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!

11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!

12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

13 Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!

14 Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!

15 Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!

16 Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!

17 Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!

18 Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!

19 Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

20 Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.

21 La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

1 Je vous exhorte donc, mes frères, par les compassions de Dieu, que vous offriez vos corps en sacrifice vivant, saint, agréable à Dieu, ce qui est votre raisonnable service.

2 Et ne vous conformez point à ce présent siècle, mais soyez transformés par le renouvellement de votre entendement, afin que vous éprouviez quelle est la volonté de Dieu, bonne, agréable, et parfaite.

3 Or par la grâce qui m'est donnée je dis à chacun d'entre vous, que nul ne présume d'être plus sage qu'il ne faut; mais que chacun pense modestement de soi-même, selon que Dieu a départi à chacun la mesure de la foi.

4 Car comme nous avons plusieurs membres en un seul corps, et que tous les membres n'ont pas une même fonction;

5 Ainsi [nous qui sommes] plusieurs, sommes un seul corps en Christ; et chacun réciproquement les membres l'un de l'autre.

6 Or ayant des dons différents, selon la grâce qui nous est donnée : soit de prophétie, [prophétisons] selon l'analogie de la foi;

7 Soit de ministère, [appliquons-nous] au ministère; soit que quelqu'un soit appelé à enseigner, qu'il enseigne.

8 Soit que quelqu'un se trouve appelé à exhorter, qu'il exhorte; soit que quelqu'un distribue, [qu'il le fasse] en simplicité; soit que quelqu'un préside, [qu'il le fasse] soigneusement; soit que quelqu'un exerce la miséricorde, [qu'il le fasse] joyeusement.

9 Que la charité [soit] sincère. Ayez en horreur le mal, vous tenant collés au bien.

10 Etant portés par la charité fraternelle à vous aimer mutuellement; vous prévenant l'un l'autre par honneur.

11 N'étant point paresseux à vous employer pour autrui; étant fervents d'esprit; servant le Seigneur.

12 Soyez joyeux dans l'espérance; patients dans la tribulation; persévérants dans l'oraison.

13 Communiquant aux nécessités des Saints; exerçant l'hospitalité.

14 Bénissez ceux qui vous persécutent; bénissez-les, et ne les maudissez point.

15 Soyez en joie avec ceux qui sont en joie; et pleurez avec ceux qui pleurent.

16 Ayant un même sentiment les uns envers les autres, n'affectant point des choses hautes, mais vous accommodant aux choses basses. Ne soyez point sages à votre propre jugement.

17 Ne rendez à personne mal pour mal. Recherchez les choses honnêtes devant tous les hommes.

18 S'il se peut faire, [et] autant que cela dépend de vous, ayez la paix avec tous les hommes.

19 Ne vous vengez point vous-mêmes, mes bien-aimés, mais laissez agir la colère de Dieu, car il est écrit : à moi [appartient] la vengeance; je le rendrai, dit le Seigneur.

20 Si donc ton ennemi a faim, donne-lui à manger ; s'il a soif, donne-lui à boire : car en faisant cela tu retireras des charbons de feu qui sont sur sa tête.

21 Ne sois point surmonté par le mal, mais surmonte le mal par le bien.