1 Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;

2 enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!

3 For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.

4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

5 Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

6 så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

7 Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!

8 Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,

9 men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

10 Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

11 Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

12 Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.

13 Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

14 Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;

15 men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,

16 at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

17 Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;

18 for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

19 ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,

20 dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,

21 men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

22 Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

23 men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

24 håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

25 Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

26 For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

27 De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

28 Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

29 og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

30 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

31 forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

32 så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

33 Fredens Gud være med eder alle! Amen.

1 Or nous devons, nous qui sommes forts, supporter les infirmités des faibles, et non pas nous complaire à nous-mêmes.

2 Que chacun de nous donc complaise à son prochain pour son bien, pour [son] édification.

3 Car même Jésus-Christ n'a point voulu complaire à soi-même, mais selon ce qui est écrit [de lui] : les outrages de ceux qui t'outragent sont tombés sur moi.

4 Car toutes les choses qui ont été écrites auparavant, ont été écrites pour notre instruction; afin que par la patience et par la consolation des Ecritures nous ayons espérance.

5 Or le Dieu de patience et de consolation vous fasse la grâce d'avoir tous un même sentiment selon Jésus-Christ;

6 Afin que tous d'un même cœur, et d'une même bouche vous glorifiiez Dieu, qui est le Père de notre Seigneur Jésus-Christ.

7 C'est pourquoi recevez-vous l'un l'autre, comme aussi Christ nous a reçus à lui, pour la gloire de Dieu.

8 Or je dis que Jésus-Christ a été Ministre de la Circoncision, pour la vérité de Dieu, afin de ratifier les promesses faites aux Pères.

9 Et afin que les Gentils honorent Dieu pour sa miséricorde; selon ce qui est écrit : je célébrerai à cause de cela ta louange parmi les Gentils, et je psalmodierai à ton Nom.

10 Et il est dit encore : Gentils, réjouissez-vous avec son peuple.

11 Et encore : toutes Nations, louez le Seigneur; et vous tous peuples célébrez-le.

12 Esaïe a dit aussi : il y aura une Racine de Jessé, et un [rejeton] s'élèvera pour gouverner les Gentils, [et] les Gentils auront espérance en lui.

13 Le Dieu d'espérance donc vous veuille remplir de toute joie et de [toute] paix, en croyant; afin que vous abondiez en espérance par la puissance du Saint-Esprit.

14 Or mes frères, je suis aussi moi-même persuadé que vous êtes aussi pleins de bonté, remplis de toute connaissance, et que vous pouvez même vous exhorter l'un l'autre.

15 Mais mes frères, je vous ai écrit en quelque sorte plus librement, comme vous faisant ressouvenir [de ces choses], à cause de la grâce qui m'a été donnée de Dieu.

16 Afin que je sois ministre de Jésus Christ envers les Gentils, m'employant au sacrifice de l'Evangile de Dieu; afin que l'oblation des Gentils soit agréable, étant sanctifiée par le Saint-Esprit.

17 J'ai donc de quoi me glorifier en Jésus-Christ dans les choses qui regardent Dieu.

18 Car je ne saurais rien dire que Christ n'ait fait par moi pour amener les Gentils à l'obéissance par la parole, et par les œuvres.

19 Avec la vertu des prodiges et des miracles, par la puissance de l'Esprit de Dieu; tellement que depuis Jérusalem, et les lieux d'alentour, jusque dans l'Illyrie, j'ai tout rempli de l'Evangile de Christ.

20 M'attachant ainsi avec affection à annoncer l'Evangile là où Christ n'avait pas encore été prêché, afin que je n'édifiasse point sur un fondement [qu'un] autre [eût déjà posé].

21 Mais, selon qu'il est écrit : ceux à qui il n'a point été annoncé le verront; et ceux qui n'en ont point ouï parler l'entendront.

22 Et c'est aussi ce qui m'a souvent empêché de vous aller voir.

23 Mais maintenant que je n'ai aucun sujet de m'arrêter en ce pays, et que depuis plusieurs années j'ai un grand désir d'aller vers vous;

24 J'irai vers vous lorsque je partirai pour aller en Espagne; et j'espère que je vous verrai en passant par votre pays, et que vous me conduirez là, après que j'aurai été premièrement rassasié en partie d'avoir été avec vous.

25 Mais pour le présent je m'en vais à Jérusalem pour assister les Saints.

26 Car il a semblé bon aux Macédoniens et aux Achaïens de faire une contribution pour les pauvres d'entre les Saints qui sont à Jérusalem.

27 Il leur a, dis-je, ainsi semblé bon, et aussi leur sont-ils obligés : car si les Gentils ont été participants de leurs biens spirituels, ils leur doivent aussi faire part des charnels.

28 Après donc que j'aurai achevé cela, et que j'aurai consigné ce fruit, j'irai en Espagne en passant par vos quartiers.

29 Et je sais que quand j'irai vers vous j'y irai avec une abondance de bénédictions de l'Evangile de Christ.

30 Or je vous exhorte, mes frères, par notre Seigneur Jésus-Christ, et par la charité de l'Esprit, que vous combattiez avec moi dans vos prières à Dieu pour moi.

31 Afin que je sois délivré des rebelles qui sont en Judée, et que mon administration que j'ai à faire à Jérusalem, soit rendue agréable aux Saints.

32 Afin que j'aille vers vous avec joie par la volonté de Dieu, et que je me récrée avec vous.

33 Or le Dieu de paix soit avec vous tous : Amen!