1 Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.5 Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?16 Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}

1 O sopro de minha vida vai-se consumindo, os meus dias se apagam, só me resta o sepulcro.2 Estou cercado por zombadores, meu olho vela por causa de seus ultrajes.3 Sê tu mesmo a minha caução junto de ti, e quem ousará bater em minha mão?4 Pois fechaste o seu coração à inteligência, por isto não os deixarás triunfar.5 Há quem convide seus amigos à partilha, quando desfalecem os olhos de seus filhos.6 Ele me reduziu a ser a fábula dos povos, e me cospem no rosto.7 Meus olhos estão atingidos pela tristeza, todo o meu corpo não é mais que uma sombra.8 As pessoas retas estão estupefactas, e o inocente se irrita contra o ímpio;9 o justo, entretanto, persiste no seu caminho, o homem de mãos puras redobra de coragem.10 Mas vós todos voltai, vinde, pois não acharei entre vós nenhum sábio?11 Meus dias se esgotam, meus projetos estão aniquilados, frustraram-se os projetos do meu coração.12 Fazem da noite, dia, a luz da manhã é para mim como trevas.13 Deverei esperar? A região dos mortos é a minha morada, preparo meu leito no local tenebroso.14 Disse ao sepulcro: És meu pai, e aos vermes: Vós sois minha mãe e minha irmã.15 Onde está, pois, minha esperança? E minha felicidade, quem a entrevê?16 Descerão elas comigo à região dos mortos, e nos afundaremos juntos na terra?