1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}
1 Elifaz de Temã tomou a palavra nestes termos:
2 Pode o homem ser útil a Deus? O sábio só é útil a si mesmo.
3 De que serve ao Todo-poderoso que tu sejas justo? Tem ele interesse que teu proceder seja íntegro?
4 É por causa de tua piedade que ele te pune, e entra contigo em juízo?
5 Não é enorme a tua malícia, e não são inumeráveis as tuas iniqüidades?
6 Sem causa tomaste penhores a teus irmãos, despojaste de suas vestes os miseráveis;
7 não davas água ao sedento, recusavas o pão ao esfomeado.
8 A terra era do mais forte, e o protegido é que nela se estabelecia.
9 Despedias as viúvas com as mãos vazias, quebravas os braços dos órfãos.
10 Eis por que estás cercado de laços, e os terrores súbitos te amedrontam.
11 A luz obscureceu-se; já não vês nada; e o dilúvio águas te engole.
12 Não está Deus nas alturas dos céus? Vê a cabeça das estrelas como está alta!
13 E dizes: Que sabe Deus? Pode ele julgar através da nuvem opaca?
14 As nuvens formam um véu que o impede de ver; ele passeia pela abóbada do céu.
15 Segues, pois, rotas antigas por onde andavam os homens iníquos
16 que foram arrebatados antes do tempo, e cujos fundamentos foram arrastados com as águas,
17 e que diziam a Deus: Retira-te de nós, que poderia fazer-nos o Todo-poderoso?
18 Foi ele, entretanto, que lhes cumulou de bens as casas; - longe de mim os conselhos dos maus! -
19 Vendo-os, os justos se alegram, e o inocente zomba deles:
20 Nossos inimigos estão aniquilados, e o fogo devorou-lhes as riquezas!
21 Reconcilia-te, pois, com {Deus} e faz as pazes com ele, é assim que te será de novo dada a felicidade;
22 aceita a instrução de sua boca, e põe suas palavras em teu coração.
23 Se te voltares humildemente para o Todo-poderoso, se afastares a iniqüidade de tua tenda,
24 se atirares as barras de ouro ao pó, e o ouro de Ofir entre os pedregulhos da torrente,
25 o Todo-poderoso será teu ouro e um monte de prata para ti.
26 Então farás do Todo-poderoso as tuas delícias, e levantarás teu rosto a Deus.
27 Tu lhe rogarás, e ele te ouvirá, e cumprirás os teus votos:
28 formarás os teus projetos, que terão feliz êxito, e a luz brilhará em tuas veredas.
29 Pois Deus abaixa o altivo e o orgulhoso, mas socorre aquele que abaixa os olhos.
30 Salva o inocente, o qual é libertado pela pureza de suas mãos.