1 Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!
2 For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.
3 Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;
4 for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.
5 Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.
6 Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.
7 For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?
8 I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!
9 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.
10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.
11 Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,
12 idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;
13 Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.
14 Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.
15 For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.
16 Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!
17 Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.
18 Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;
19 men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;
20 for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
21 Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?
1 So let a man think of us as Christ’s servants and stewards of God’s mysteries. 2 Here, moreover, it is required of stewards that they be found faithful. 3 But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by a human court. Yes, I don’t even judge my own self. 4 For I know nothing against myself. Yet I am not justified by this, but he who judges me is the Lord. 5 Therefore judge nothing before the time, until the Lord comes, who will both bring to light the hidden things of darkness and reveal the counsels of the hearts. Then each man will get his praise from God.
6 Now these things, brothers, I have in a figure transferred to myself and Apollos for your sakes, that in us you might learn not to think beyond the things which are written, that none of you be puffed up against one another. 7 For who makes you different? And what do you have that you didn’t receive? But if you did receive it, why do you boast as if you had not received it?
8 You are already filled. You have already become rich. You have come to reign without us. Yes, and I wish that you did reign, that we also might reign with you! 9 For I think that God has displayed us, the apostles, last of all, like men sentenced to death. For we are made a spectacle to the world, both to angels and men. 10 We are fools for Christ’s sake, but you are wise in Christ. We are weak, but you are strong. You have honor, but we have dishonor. 11 Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place. 12 We toil, working with our own hands. When people curse us, we bless. Being persecuted, we endure. 13 Being defamed, we entreat. We are made as the filth of the world, the dirt wiped off by all, even until now.
14 I don’t write these things to shame you, but to admonish you as my beloved children. 15 For though you have ten thousand tutors in Christ, you don’t have many fathers. For in Christ Jesus, I became your father through the Good News. 16 I beg you therefore, be imitators of me. 17 Because of this I have sent Timothy to you, who is my beloved and faithful child in the Lord, who will remind you of my ways which are in Christ, even as I teach everywhere in every assembly. 18 Now some are puffed up, as though I were not coming to you. 19 But I will come to you shortly, if the Lord is willing. And I will know, not the word of those who are puffed up, but the power. 20 For God’s Kingdom is not in word, but in power. 21 What do you want? Shall I come to you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?