1 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

1 Working together, we entreat also that you do not receive the grace of God in vain. 2 For he says,

"At an acceptable time I listened to you.

In a day of salvation I helped you."

Behold, now is the acceptable time. Behold, now is the day of salvation. 3 We give no occasion of stumbling in anything, that our service may not be blamed, 4 but in everything commending ourselves as servants of God: in great endurance, in afflictions, in hardships, in distresses, 5 in beatings, in imprisonments, in riots, in labors, in watchings, in fastings, 6 in pureness, in knowledge, in perseverance, in kindness, in the Holy Spirit, in sincere love, 7 in the word of truth, in the power of God, by the armor of righteousness on the right hand and on the left, 8 by glory and dishonor, by evil report and good report, as deceivers and yet true, 9 as unknown and yet well known, as dying and behold—we live, as punished and not killed, 10 as sorrowful yet always rejoicing, as poor yet making many rich, as having nothing and yet possessing all things.

11 Our mouth is open to you, Corinthians. Our heart is enlarged. 12 You are not restricted by us, but you are restricted by your own affections. 13 Now in return—I speak as to my children—you also open your hearts.

14 Don’t be unequally yoked with unbelievers, for what fellowship do righteousness and iniquity have? Or what fellowship does light have with darkness? 15 What agreement does Christ have with Belial? Or what portion does a believer have with an unbeliever? 16 What agreement does a temple of God have with idols? For you are a temple of the living God. Even as God said, "I will dwell in them and walk in them. I will be their God and they will be my people." 17 Therefore

"‘Come out from among them,

and be separate,’ says the Lord.

‘Touch no unclean thing.

I will receive you.

18 I will be to you a Father.

You will be to me sons and daughters,’

says the Lord Almighty."