1 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

1 My cry goes to God!

Indeed, I cry to God for help,

and for him to listen to me.

2 In the day of my trouble I sought the Lord.

My hand was stretched out in the night, and didn’t get tired.

My soul refused to be comforted.

3 I remember God, and I groan.

I complain, and my spirit is overwhelmed. Selah.

4 You hold my eyelids open.

I am so troubled that I can’t speak.

5 I have considered the days of old,

the years of ancient times.

6 I remember my song in the night.

I consider in my own heart;

my spirit diligently inquires:

7 "Will the Lord reject us forever?

Will he be favorable no more?

8 Has his loving kindness vanished forever?

Does his promise fail for generations?

9 Has God forgotten to be gracious?

Has he, in anger, withheld his compassion?" Selah.

10 Then I thought, "I will appeal to this:

the years of the right hand of the Most High."

11 I will remember Yah’s deeds;

for I will remember your wonders of old.

12 I will also meditate on all your work,

and consider your doings.

13 Your way, God, is in the sanctuary.

What god is great like God?

14 You are the God who does wonders.

You have made your strength known among the peoples.

15 You have redeemed your people with your arm,

the sons of Jacob and Joseph. Selah.

16 The waters saw you, God.

The waters saw you, and they writhed.

The depths also convulsed.

17 The clouds poured out water.

The skies resounded with thunder.

Your arrows also flashed around.

18 The voice of your thunder was in the whirlwind.

The lightnings lit up the world.

The earth trembled and shook.

19 Your way was through the sea,

your paths through the great waters.

Your footsteps were not known.

20 You led your people like a flock,

by the hand of Moses and Aaron.