1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

26 Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}

1 Bless Yahweh, my soul.

Yahweh, my God, you are very great.

You are clothed with honor and majesty.

2 He covers himself with light as with a garment.

He stretches out the heavens like a curtain.

3 He lays the beams of his rooms in the waters.

He makes the clouds his chariot.

He walks on the wings of the wind.

4 He makes his messengers winds,

and his servants flames of fire.

5 He laid the foundations of the earth,

that it should not be moved forever.

6 You covered it with the deep as with a cloak.

The waters stood above the mountains.

7 At your rebuke they fled.

At the voice of your thunder they hurried away.

8 The mountains rose,

the valleys sank down,

to the place which you had assigned to them.

9 You have set a boundary that they may not pass over,

that they don’t turn again to cover the earth.

10 He sends springs into the valleys.

They run among the mountains.

11 They give drink to every animal of the field.

The wild donkeys quench their thirst.

12 The birds of the sky nest by them.

They sing among the branches.

13 He waters the mountains from his rooms.

The earth is filled with the fruit of your works.

14 He causes the grass to grow for the livestock,

and plants for man to cultivate,

that he may produce food out of the earth:

15 wine that makes the heart of man glad,

oil to make his face to shine,

and bread that strengthens man’s heart.

16 Yahweh’s trees are well watered,

the cedars of Lebanon, which he has planted,

17 where the birds make their nests.

The stork makes its home in the cypress trees.

18 The high mountains are for the wild goats.

The rocks are a refuge for the rock badgers.

19 He appointed the moon for seasons.

The sun knows when to set.

20 You make darkness, and it is night,

in which all the animals of the forest prowl.

21 The young lions roar after their prey,

and seek their food from God.

22 The sun rises, and they steal away,

and lie down in their dens.

23 Man goes out to his work,

to his labor until the evening.

24 Yahweh, how many are your works!

In wisdom, you have made them all.

The earth is full of your riches.

25 There is the sea, great and wide,

in which are innumerable living things,

both small and large animals.

26 There the ships go,

and leviathan, whom you formed to play there.

27 These all wait for you,

that you may give them their food in due season.

28 You give to them; they gather.

You open your hand; they are satisfied with good.

29 You hide your face; they are troubled.

You take away their breath; they die and return to the dust.

30 You send out your Spirit and they are created.

You renew the face of the ground.

31 Let Yahweh’s glory endure forever.

Let Yahweh rejoice in his works.

32 He looks at the earth, and it trembles.

He touches the mountains, and they smoke.

33 I will sing to Yahweh as long as I live.

I will sing praise to my God while I have any being.

34 Let my meditation be sweet to him.

I will rejoice in Yahweh.

35 Let sinners be consumed out of the earth.

Let the wicked be no more.

Bless Yahweh, my soul.

Praise Yah!