1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}
2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.
3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?
6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.
9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.
1 Help, Yahweh; for the godly man ceases.
For the faithful fail from among the children of men.
2 Everyone lies to his neighbor.
They speak with flattering lips, and with a double heart.
3 May Yahweh cut off all flattering lips,
and the tongue that boasts,
4 who have said, "With our tongue we will prevail.
Our lips are our own.
Who is lord over us?"
5 "Because of the oppression of the weak and because of the groaning of the needy,
I will now arise," says Yahweh;
"I will set him in safety from those who malign him."
6 Yahweh’s words are flawless words,
as silver refined in a clay furnace, purified seven times.
7 You will keep them, Yahweh.
You will preserve them from this generation forever.
8 The wicked walk on every side,
when what is vile is exalted among the sons of men.