1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.2 På vidjene der hengte vi våre harper;3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.

1 By the rivers of Babylon, there we sat down.

Yes, we wept, when we remembered Zion.

2 On the willows in that land,

we hung up our harps.

3 For there, those who led us captive asked us for songs.

Those who tormented us demanded songs of joy:

"Sing us one of the songs of Zion!"

4 How can we sing Yahweh’s song in a foreign land?

5 If I forget you, Jerusalem,

let my right hand forget its skill.

6 Let my tongue stick to the roof of my mouth if I don’t remember you,

if I don’t prefer Jerusalem above my chief joy.

7 Remember, Yahweh, against the children of Edom in the day of Jerusalem,

who said, "Raze it!

Raze it even to its foundation!"

8 Daughter of Babylon, doomed to destruction,

he will be happy who repays you,

as you have done to us.

9 Happy shall he be,

who takes and dashes your little ones against the rock.