1 En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.

2 Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.

3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.

4 Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

5 Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

6 Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!

8 Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.

1 I cry with my voice to Yahweh.

With my voice, I ask Yahweh for mercy.

2 I pour out my complaint before him.

I tell him my troubles.

3 When my spirit was overwhelmed within me,

you knew my route.

On the path in which I walk,

they have hidden a snare for me.

4 Look on my right, and see;

for there is no one who is concerned for me.

Refuge has fled from me.

No one cares for my soul.

5 I cried to you, Yahweh.

I said, "You are my refuge,

my portion in the land of the living."

6 Listen to my cry,

for I am in desperate need.

Deliver me from my persecutors,

for they are too strong for me.

7 Bring my soul out of prison,

that I may give thanks to your name.

The righteous will surround me,

for you will be good to me.