1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 Many times they have afflicted me from my youth up.

Let Israel now say:

2 many times they have afflicted me from my youth up,

yet they have not prevailed against me.

3 The plowers plowed on my back.

They made their furrows long.

4 Yahweh is righteous.

He has cut apart the cords of the wicked.

5 Let them be disappointed and turned backward,

all those who hate Zion.

6 Let them be as the grass on the housetops,

which withers before it grows up,

7 with which the reaper doesn’t fill his hand,

nor he who binds sheaves, his bosom.

8 Neither do those who go by say,

"The blessing of Yahweh be on you.

We bless you in Yahweh’s name."