1 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

1 The fool has said in his heart, "There is no God."

They are corrupt.

They have done abominable deeds.

There is no one who does good.

2 Yahweh looked down from heaven on the children of men,

to see if there were any who understood,

who sought after God.

3 They have all gone aside.

They have together become corrupt.

There is no one who does good, no, not one.

4 Have all the workers of iniquity no knowledge,

who eat up my people as they eat bread,

and don’t call on Yahweh?

5 There they were in great fear,

for God is in the generation of the righteous.

6 You frustrate the plan of the poor,

because Yahweh is his refuge.

7 Oh that the salvation of Israel would come out of Zion!

When Yahweh restores the fortunes of his people,

then Jacob shall rejoice, and Israel shall be glad.