1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
1 God of my praise, don’t remain silent,
2 for they have opened the mouth of the wicked and the mouth of deceit against me.
They have spoken to me with a lying tongue.
3 They have also surrounded me with words of hatred,
and fought against me without a cause.
4 In return for my love, they are my adversaries;
but I am in prayer.
5 They have rewarded me evil for good,
and hatred for my love.
6 Set a wicked man over him.
Let an adversary stand at his right hand.
7 When he is judged, let him come out guilty.
Let his prayer be turned into sin.
8 Let his days be few.
Let another take his office.
9 Let his children be fatherless,
and his wife a widow.
10 Let his children be wandering beggars.
Let them be sought from their ruins.
11 Let the creditor seize all that he has.
Let strangers plunder the fruit of his labor.
12 Let there be no one to extend kindness to him,
neither let there be anyone to have pity on his fatherless children.
13 Let his posterity be cut off.
In the generation following let their name be blotted out.
14 Let the iniquity of his fathers be remembered by Yahweh.
Don’t let the sin of his mother be blotted out.
15 Let them be before Yahweh continually,
that he may cut off their memory from the earth;
16 because he didn’t remember to show kindness,
but persecuted the poor and needy man,
the broken in heart, to kill them.
17 Yes, he loved cursing, and it came to him.
He didn’t delight in blessing, and it was far from him.
18 He clothed himself also with cursing as with his garment.
It came into his inward parts like water,
like oil into his bones.
19 Let it be to him as the clothing with which he covers himself,
for the belt that is always around him.
20 This is the reward of my adversaries from Yahweh,
of those who speak evil against my soul.
21 But deal with me, Yahweh the Lord, for your name’s sake,
because your loving kindness is good, deliver me;
22 for I am poor and needy.
My heart is wounded within me.
23 I fade away like an evening shadow.
I am shaken off like a locust.
24 My knees are weak through fasting.
My body is thin and lacks fat.
25 I have also become a reproach to them.
When they see me, they shake their head.
26 Help me, Yahweh, my God.
Save me according to your loving kindness;
27 that they may know that this is your hand;
that you, Yahweh, have done it.
28 They may curse, but you bless.
When they arise, they will be shamed,
but your servant shall rejoice.
29 Let my adversaries be clothed with dishonor.
Let them cover themselves with their own shame as with a robe.
30 I will give great thanks to Yahweh with my mouth.
Yes, I will praise him among the multitude.
31 For he will stand at the right hand of the needy,
to save him from those who judge his soul.