1 Til sangmesteren; av David; en salme.
2 Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
3 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
4 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
5 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
6 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
7 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.}
9 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
10 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
11 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
12 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
13 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
14 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
15 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
16 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
17 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
18 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
1 I waited patiently for Yahweh.
He turned to me, and heard my cry.
2 He brought me up also out of a horrible pit,
out of the miry clay.
He set my feet on a rock,
and gave me a firm place to stand.
3 He has put a new song in my mouth, even praise to our God.
Many shall see it, and fear, and shall trust in Yahweh.
4 Blessed is the man who makes Yahweh his trust,
and doesn’t respect the proud, nor such as turn away to lies.
5 Many, Yahweh, my God, are the wonderful works which you have done,
and your thoughts which are toward us.
They can’t be declared back to you.
If I would declare and speak of them, they are more than can be counted.
6 Sacrifice and offering you didn’t desire.
You have opened my ears.
You have not required burnt offering and sin offering.
7 Then I said, "Behold, I have come.
It is written about me in the book in the scroll.
8 I delight to do your will, my God.
Yes, your law is within my heart."
9 I have proclaimed glad news of righteousness in the great assembly.
Behold, I will not seal my lips, Yahweh, you know.
10 I have not hidden your righteousness within my heart.
I have declared your faithfulness and your salvation.
I have not concealed your loving kindness and your truth from the great assembly.
11 Don’t withhold your tender mercies from me, Yahweh.
Let your loving kindness and your truth continually preserve me.
12 For innumerable evils have surrounded me.
My iniquities have overtaken me, so that I am not able to look up.
They are more than the hairs of my head.
My heart has failed me.
13 Be pleased, Yahweh, to deliver me.
Hurry to help me, Yahweh.
14 Let them be disappointed and confounded together who seek after my soul to destroy it.
Let them be turned backward and brought to dishonor who delight in my hurt.
15 Let them be desolate by reason of their shame that tell me, "Aha! Aha!"
16 Let all those who seek you rejoice and be glad in you.
Let such as love your salvation say continually, "Let Yahweh be exalted!"
17 But I am poor and needy.
May the Lord think about me.
You are my help and my deliverer.
Don’t delay, my God.