1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Out of the depths I have cried to you, Yahweh.

2 Lord, hear my voice.

Let your ears be attentive to the voice of my petitions.

3 If you, Yah, kept a record of sins,

Lord, who could stand?

4 But there is forgiveness with you,

therefore you are feared.

5 I wait for Yahweh.

My soul waits.

I hope in his word.

6 My soul longs for the Lord more than watchmen long for the morning,

more than watchmen for the morning.

7 Israel, hope in Yahweh,

for there is loving kindness with Yahweh.

Abundant redemption is with him.

8 He will redeem Israel from all their sins.